Skal man tro næringslivet, er julen rett rundt hjørnet. Matvarebutikkene fylles opp med julebrus og pepperkaker, og hagesentrene bytter ut tujabusker med juletrebelysning. Kanskje de prøver å fortelle deg noe?
Skal du rekke å komme i mål med anskaffelsen din før jul, begynner det faktisk å haste. En typisk Del III-anskaffelse som kunngjøres idag, kan i praksis ikke ha tilbudsfrist før i siste uke av november. Dermed er du i gang med evalueringen når vi skriver første søndag i advent. Når du er ferdig med evalueringen, må du jo også ha 10 dagers karensperiode, og dermed holder det altså hardt å komme i mål før juleferien. En to-trinns forhandlet prosedyre kan du bare glemme.
Men enten du vil eller ikke, så går dagens avtale ut ved midnatt på nyttårsaften. Det var nemlig slik du, i din uendelige visdom, ville ha det det når du inngikk rammeavtalen din for noen år siden. Driftsavtalen skulle gjelde ut 2021, og den nye skulle begynne å virke fra 2022. Kjekt, hva?
Vel, det kommer an på hvor du har tenkt å være på nyttårsaften.
Karensperioden løper til 22. desember, og sannelig kom det ikke ett innsynskrav, med forskuttert klage på innsyn og krav om mer begrunnelse også. Lille julaften behandler du det hele og gjør kontrakten klar for signering.
Men hvor er rådmannen? Juleferie, sier du? Etterhvert finner du en annen kommuneansatt som har fullmakt, og får signert kontrakten. Så var det leverandørens signatur, da.
Å jasså? Han var også på juleferie?
Du må gi tapt og heller ta fatt på julegavene. Vel tilbake på kontoret i årets ellers ganske så romslige romjul (4,5 helt vanlige arbeidsdager, merk deg det) får du til slutt tak i en hos leverandøren som også har signaturfullmakt, og endelig er kontrakten inngått.
Inngått, ja. Men den begynner jo ikke å løpe før neste år.
Jaja, vi får vel forlenge den gamle kontrakten litt, da – til de nye får kommet seg på plass.
Du puster lettet ut. Et øyeblikk.
I mellomtiden har det blåst opp til storm hos dagens leverandør. De er rett og slett rimelig forbannet over at de ikke fikk fortsette kontraktsforholdet, og de ble ikke mindre forbannet av din noe overfladiske behandling av deres forskutterte klage på innsyn og krav om mer begrunnelse. Men, siden det er vanskelig å finne gode advokater som ikke er på juleferie, bestemmer de seg for å gjøre noe enda verre enn å kjøre saken for retten: De bestemmer seg for å forholde seg til kontraktens utløpsdato – bokstavelig.
Så dermed – idet klokker og raketter varsler inngangen til 2022, legger driftssentralen ned arbeidet og slukker lyset på vei ut. Snarere enn nyttårsønsker fra tanter og nevøer, plinger det inn bekymrede meldinger fra kommunens innbyggere, fordi diverse ganske sentrale kommunale tjenester plutselig stopper opp.
Du prøver desperat å ringe den nye leverandøren, men de har du jo ikke engang hatt oppstartsmøte med.
– hva? Skal vi starte driften nå, sier du? Du, det blir litt vanskelig – vi er på ferie her, skjønner du. Men skal vi ikke ta et oppstartsmøte på nyåret, da? Godt nyttår!
Hos den gamle leverandøren får du bare ventemusikk. «The final countdown», faktisk. Mon tro om det er en tilfeldighet.
La oss håpe dette aldri skjer deg, men her er ihvertfall to ting du kan tenke på til neste gang:
1) når julebrusen dukker opp i matbutikkene, er tiden allerede i ferd med å renne ut for årets EØS-anskaffelser.
2) ikke la avtaler løpe ut på en helligdag.
