Er du leverandør til det offentlige? Ja, da ønsker vi deg velkommen til den nye jungelen.
Welcome to the jungle, we got fun and games, synger Guns ‘n Roses. Om det blir så mye spill og moro for leverandører som skal finne offentlige oppdrag etter nyttår er vi ikke like sikre på.
For hvor skal man egentlig lete når det man selger koster mindre enn 1.1 million?
La oss tenke oss en rørleggerbedrift i en region i Norge. De lurer på om noen av de femten offentlige virksomhetene innefor en times kjøring er på jakt etter rørleggertjenester.
Så de begynner å lete. Først leter de på Doffin. Her finner de en større rammeavtale som fire av kommunene i regionen har gått sammen om. Den er for stor for dem.
Så går de videre – de har elleve virksomheter igjen. Kanskje noen av virksomhetene har begynt å bruke elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy? Der hender det jo at anskaffelsen vises. Etter noen timers leting finner de ut at de kan søke hos Mercell og Visma Tendsign, at EU-Supply nok har en tjeneste, men at den ikke er så lett å finne og at Amesto har et verktøy, men ingen felles innlogging – da må man altså finne ut hvem som bruker de forskjellige verktøyene før man kan søke.
De finner et par oppdrag på denne måten, men de er for sent ute til å levere tilbud.
Da var det ni igjen. De begynner å bli desperate.
Hva med varslingstjenester, da? De finner både Norge Bygges, Mitt anbud, MyTenders og en veritabel skog av andre. Felles for alle er at de tar seg betalt for tjenestene sine – og at ingen egentlig helt kan garantere at de kan finne noe.
De gir opp og prøver en annen innfallsvinkel – dagspressen. Mellom seg finner de ut at de fleste abonnerer på en eller annen lokalavis. Dermed tråler de aviser på jakt etter oppdrag.
Her finner de faktisk et oppdrag, men når de ringer viser det seg at saksbehandleren er sykemeldt og at det visstnok allerede er noen andre leverandører som er forespurt. Hvem? Nei, da må de spørre han som er sykmeldt – dette er jo egentlig en begrenset konkurranse, så…
Postlister! Der må det ligge noe! De setter opp en liste over alle postlistene i alle de offentlige virksomhetene og finner noen egnede søkeord. Her skal jo all inn- og utgående post vises – kanskje de kan finne noe der? Joda, de finner noe der – men det er allerede flere måneder gammelt nytt. Det er visst noen som ikke er så kjappe til å legge dokumentene inn i sak- og arkivsystemene sine.
Den lille rørleggerbedriften innser etterhvert at de aldri vil klare å følge med på både Doffin, Mercell, Tendsign, MyTenders, Norge Bygges, Mitt anbud, Amesto, dagspresse og et dusin postlister – de skal jo tross alt drive litt med rørleggerarbeider også.
Kan de betale noen for å følge med da? Joda, men ikke èn. De må i så tilfelle betale mange, og ingen kan egentlig garantere så veldig mye – for det er jo opp til innkjøperen hvem han vil spørre om tilbud – og hvordan.
Til slutt innser de hva som egentlig har skjedd: det finnes ingen felles oppslagstavle lenger – egentlig er alt tilbake til slik det var før vi fikk Doffin og anbudsregler. Nå er det opp til rørleggerbedriften å reklamere for seg selv med skilt, brosjyrer, annonser og annen fysisk og og digital tilstedeværelse. Kanskje drypper det også ett oppdrag inn i ny og ne gjennom disse kanalene – enten fordi enkelte innkjøpere velger å bruke Doffin likevel, eller fordi de bevisst eller ubevisst kunngjør anskaffelsen gjennom verktøyet de bruker til å gjennomføre den.
Jaja. Et skritt frem og to tilbake.
De begynner med å ringe rundt – og mens de hører Guns ‘n Roses på ventemusikken lurer de på hvor de skal hente inn alle disse nye kostnadene til markedsføring… vel, de får vel legge på prisen litt, da.
Welcome to the jungle – Watch it bring you to your sha na na na na knees
– Hallo?
Og tiden du som innkjøper sparte på kunngjøringen, går vel nå med til å besvare telefoner fra leverandører i stedet.
