Etterspørselen etter datasentre vokser raskt, både i Norge og internasjonalt. Digitalisering, økende datamengder og fremveksten av kunstig intelligens gjør at behovet for lagring og prosessering av data øker kraftig. Samtidig peker flere på at denne utviklingen også har en betydelig energikostnad, og dermed en klima- og miljødimensjon som offentlige innkjøpere i økende grad må forholde seg til.
I en artikkel hos Byggfakta Nyheter, «Norge trenger datasentre, men hvordan kan de utvikles på en ansvarlig måte?», løftes nettopp denne problemstillingen frem. Artikkelen peker på at datasentre er en viktig del av fremtidens digitale infrastruktur, men også at utviklingen må skje på en måte som tar hensyn til energibruk, arealbruk og lokal verdiskaping.
Hvorfor dette er relevant for innkjøpere
For offentlige virksomheter er dette mer relevant enn man kanskje først tenker. Mange anskaffelser av IT-løsninger, driftstjenester og skytjenester innebærer i praksis bruk av datasenterkapasitet. Når klima og miljø i tillegg ofte vektes høyt i konkurranser, gjennom 30 prosent vekting, blir det viktigere å forstå hva som faktisk påvirker klimaavtrykket til digitale løsninger.
Det er lett å tenke at klimaeffekten først og fremst ligger i hvordan datasenteret bygges og driftes. Det er riktig, men bildet er mer sammensatt. Energiforbruket påvirkes også av hvordan løsningene som kjører i datasenteret er utviklet og brukt.
Tre perspektiver å ha med når miljøkriterier utformes
For innkjøpere kan det derfor være nyttig å ha et bevisst forhold til flere sider av problemstillingen når miljøkriterier skal utformes. Tre perspektiver kan være særlig relevante:
1. Energieffektiv drift av datasentre
Leverandører kan arbeide aktivt med energieffektivisering gjennom blant annet bedre kjøleteknologi, bruk av fornybar energi og utnyttelse av overskuddsvarme. I noen anskaffelser kan det være relevant å etterspørre hvordan leverandøren jobber med energieffektiv drift av infrastrukturen.
2. Effektiv bruk av datasenterressurser
Måten løsninger designes og driftes på kan ha stor betydning for ressursbruk. Optimal bruk av lagring, prosessorkraft og kapasitet kan redusere behovet for energi. Leverandører som jobber systematisk med ressursoptimalisering kan derfor bidra til lavere klimaavtrykk over tid.
3. Programvare og koding som påvirker energibruken
Effektiv koding og arkitekturvalg kan også ha betydning for hvor mye ressurser en løsning bruker. Begreper som «grønn programvare» handler nettopp om å utvikle løsninger som leverer ønsket funksjonalitet med minst mulig bruk av prosessorkraft og lagring.
En ny dimensjon i miljøarbeidet
Dette betyr ikke at offentlige innkjøpere må bli eksperter på datasenterteknologi eller programvareutvikling. Men det kan være nyttig å være bevisst på at klimafotavtrykket til digitale tjenester ikke bare handler om strømmen i serverhallen, men også om hvordan løsningene er designet, utviklet og driftet. Når klima og miljø vektes høyt i anskaffelser, kan det derfor være relevant å bruke dialog med markedet for å forstå hvordan leverandørene arbeider med disse spørsmålene. I noen konkurranser kan det også være aktuelt å etterspørre beskrivelser av hvordan leverandøren jobber med energieffektiv infrastruktur, ressursoptimalisering og bærekraftig utvikling av digitale løsninger.
Oppsummering
Datasentre er en viktig og nødvendig del av den digitale utviklingen. Samtidig viser debatten at infrastrukturen bak digitale tjenester ikke er «usynlig» når det gjelder klima og energi. For offentlige innkjøpere kan dette være et område hvor behovsbeskrivelser, tildelingskriterier og dialog med markedet gradvis vil utvikle seg i årene som kommer. Og dette er noe vi i Innkjøpskontoret følger med på, og vurderer sammen med våre oppdragsgivere.
