
Har du tenkt over hva du mener når du sier «anbud» i en offentlig anskaffelse?
Du har sikkert både hørt og brukt ordet «anbud» mange ganger. Kanskje som et synonym til tilbud? Vel det er to ganske forskjellige ting. Språkrådet forsøker å forklare det i denne artikkelen, men misser det anskaffelsesfaglige poenget. Kanskje ikke så rart – de jobber jo ikke med anskaffelser til daglig.
Og hva er så poenget? Jo, i 2017 fikk vi prosedyreformen «tilbudskonkurranse», som et supplement til «anbudskonkurranse». Forskjellen ligger i retten til å forhandle. En tilbudskonkurranse etter regelverkets Del I eller II, gir deg en rett til å forhandle, mens en anbudskonkurranse innebærer et forhandlingsforbud.
Verken forskriften eller veilederen forklarer eller definerer dette spesielt godt. Du må liksom bare vite at det er sånn.
Anbudskonkurranse i Del II – det dummeste du kan gjøre
Det dumme er om du skulle finne på å skrive «åpen anbudskonkurranse» i Del II når du egentlig mente «åpen tilbudskonkurranse».
Da har du rett og slett skrevet deg selv vekk fra muligheten til å forhandle. Det var i hvert fall litt av problemet i KOFA-sak 2017/341, se premiss 48.
Så da vet du hva ordet betyr: det betyr at du ikke kan forhandle. Så lenge vi befinner oss under EØS-tersklene, er det nok ikke sikkert at det var det du mente, for der har du jo full mulighet til å forhandle med alle leverandørene som har inngitt tilbud.
Så det er viktig å bruke riktig ord. Nå vet du også hva «anbud» faktisk betyr.