Anskaffelse nummer 1000 på Doffin

Idag har Innkjøpskontoret AS kunngjort anskaffelse nummer 1000 på Doffin.

Innkjøpskontoret startet opp i 2014 med to ansatte og kunngjorde sin første anskaffelse i februar samme år. I 2016 feiret vi anskaffelse nummer 150. Idag, fem år senere, passerte vi anskaffelse nummer 1000 på Doffin. Vi er fremdeles en ganske liten organisasjon, men bare i 2021 har vi så langt gjennomført over 270 anskaffelsesprosjekter. Det vil dermed gå langt mindre enn syv år til neste milepæl. Sannsynligvis har vi passert 2000 anskaffelser før vi rekker å feire tiårsjubileum.

Så hvorfor er vi så opptatt av antall kunngjøringer? Er det ikke kvaliteten som teller, da?

Jo, det kan du si. På 1000 anskaffelser har det selvsagt blitt tid til både klager, innsynskrav KOFA-saker og rettssaker i alle rettsinstanser, og behandlinger hos fylkesmenn og statsforvaltere. Vi har møtt stjerneadvokater fra KOFA og de store advokatfirmaene i retten, og de har tapt. Hver gang. I sum har vi en «feilrate» som overgår det meste, og kundene våre kan føle seg trygge på at prosessene våre kommer i havn når de skal.

Det stormer heldigvis ikke hver gang, men skulle det storme, så er vi forberedt.

Det beste signalet på en god prosess, er selvsagt fravær av storm. Normalen i offentlige anskaffelser er jo at det er flere tapere enn vinnere. Hvis du kjører en god prosess, vil de fleste akseptere at det er slik, og at det kommer en ny sjanse rundt neste sving. Stort sett når vi trykker på «Tildel», kommer det derfor ingen innsynskrav og ingen klager og kontrakten blir inngått minuttet etter at karensperioden har gått ut.

Men av og til går det helt i svart for leverandøren som kom på andreplass. Da er veien kort til både advokater, KOFA, rettsapparat, Statsforvalter og lokalpresse. Mon tro hvor mye energi som går tapt hvert år fordi noen ikke får seg til å telle til tre?

Det er i slike tilfeller vi får bruk for å følge kvalitetssikrede prosesser og ha gjort alt riktig, hver gang. Hvis alle møter, referater, begrunnelser, tildelingskriterier, kontrakts- og kvalifikasjonskrav, punktumer og komma er skuddsikret for det fåtall av tilfeller der leverandøren som taper ser rødt, vil det ihvertfall ikke gå like hardt ut over de som faktisk har behov for den omtvistede varen eller tjenesten.

Vårt mål er nettopp å sette behovshaver i sentrum. Det er de som eier behovet som vet hva som oppfyller behovet best. Legger man prosessen godt til rette, vil førsteplassen som regel gi seg selv, og veien til å inngå kontrakt føles litt mer som en motorvei enn en krøttersti.

Vi kan jo håpe tiden for klaging på formalfeil og bagateller snart er forbi, og at årene fremover flytter fokuset fra klager på tildeling til dialog om utforming av konkurransegrunnlag, for eksempel. La oss også håpe at oppdragsgivere flest får mer tid til å følge opp kontrakter, og kan bruke mindre tid på å sladde forretningshemmeligheter. Reglene om innsyn i tilbud har vært brukt og misbrukt siden 2009, og er overmodne for endring. Samtidig ser vi at leverandører flest begynner å høre mindre på advokatenes råd om å be om innsyn i alle tilbud som ren rutine, og høre mer på DFØs råd om at man ikke bør be om innsyn i mer enn man faktisk har behov for.

Anskaffelser burde jo ikke handle om skuddsikring mot paragrafryttere. De burde heller handle om å sikre best behovsdekning, men dette er det leverandørene som kommer på andreplass som bestemmer – og advokatene deres.

Det er tegn i tiden som tyder på at ting er i endring. Det vil i så fall være til det beste for alle. Mon tro om verden ser anderledes ut når vi om en stund når 2000 kunngjøringer?

Den som anskaffer får se.