Krav og kriterier høres jo ganske likt ut, men den praktiske forskjellen er himmelvid. Skjønner du forskjellen?
Ingen liker kravstore folk. De er brautende, egoistiske og slitsomme.
Eller?
Kravstore folk kan jo også være tydelige. Du vet jo hvor du har dem?
Eller?
Hva innebærer egentlig kravet?
La oss ta en forelder som krever at leggetiden klokken 1930 overholdes. Det må jo være fint å ha et absolutt å forholde seg til. Så slipper man forhandlinger – hver eneste kveld.
Joda, men hva innebærer «leggetid»? Skal man være i seng kl. 1930? Gå til sengs kl 1930? Sove klokken 1930? Hva ligger i kravet, egentlig? Er det greit med telefon i senga? Musikk? Er det GMT eller GMT+1 som gjelder? Hva med torsdager, når karatetimen er ferdig 1905? Helger?
Som de fleste foreldre har erfart: Ethvert forsøk på å sette grenser, vil bare føre til diskusjoner om grenser.
I stedet kunne man jo hatt fokus på hva man egentlig ønsker å oppnå. Og hva er det?
Jo, at barnet får nok søvn.
Hvis man fokuserer på behovet for nok søvn, kommer fort helt andre ting enn tidspunkt på banen. Hva gjør man før man legger seg? Hvilke rutiner har familien? Hva vet barnet (og de voksne, for den saks skyld) om søvnkvalitet og søvnbehov? Når spiser man? Hva spiser man når?
(nysgjerrig på dette? Les Alan Walkers bok «Hvorfor vi sover», så forstår du mer).
Et krav er noe absolutt («leggetid senest kl. 1930!»). Et kriterie er rundere («Det er viktig med god søvnkvalitet – hvordan oppnår vi det?»).
Krav fører ofte til diskusjon om hva kravet egentlig innebærer. Det er ikke alltid så fruktbart. Et kriterie handler derimot om hvordan man kan oppnå noe, i denne sammenhengen hvordan man kan dekke behovet for god søvn.
Du kan jo prøve ut dette på andre aspekter av livet også. Vil du stille krav til den nye bilen eller det nye huset ditt, eller vil du se hvordan ditt behov for transport eller boforhold kan dekkes best mulig?
Stiller du krav, kommer du fort på kant med hvem du egentlig er. Et krav om firehjulstrekk kan være misforstått. Et krav om gangavstand til sentrum, kan løses ved å bytte til en annen by enn Oslo (så kan du kanskje kutte en null i innkjøpsprisen også). Ja, vi kan strekke det lengre: et behov for bil med syv seter, kan løses ved å vente to år til før du bytter bil – for kanskje de to eldste ikke har behov for å sitte på hver dag lenger? Et behov for hus med fire soverom likeså: Skulle ikke eldstemann begynne på skole i utlandet om et års tid?
Veldig mye i livet blir faktisk enklere å løse hvis du dropper kravene og fokuserer på behovet.
Er vi klare for å ta turen over i offentlige anskaffelser nå?
Over til krav og kriterier i offentlige anskaffelser
Et krav i en offentlig anskaffelse, er en juridisk skranke. Altså noe du må komme over for å være med. Det kan være det lett komiske kravet om at du må ha gjort det før for å få lov til å gjøre det. Dette er jo vanlig i eksempelvis kvalifikasjonskrav (erfaring fra tilsvarende arbeider)
Sagt på en annen måte: for å få lov til å levere matter i resepsjonen på rådhuset, må du ha levert matter i resepsjonen på rådhuset. Ergo: Ingen nye kluter vil noensinne komme inn på markedet.
Har du derimot et behov for matter i resepsjonen, kan dette behovet løses på forskjellige måter, og du kan få tilbud med forskjellig pris, løsning og tilbudt kompetanse. Det tilbudet som skjønnsmessig løser det best, blir valgt.
Du kan jo tenke dette enda videre også: Tenk deg at du stiller et krav om at mattene skal byttes daglig. Er du da sikker på at du får den beste løsningen? Det kan jo være veldig dyrt å bytte hver dag. I visse deler av året er det dessuten helt unødvendig. Det viktigste må jo være hvordan leverandøren løser ditt behov for at mattene er akseptabelt rene til enhver tid.
For å få til dette, må du bruke tildelingskriterier. Her forklarer vi hva det er for noe.
Ikke sant?
Likevel er det underlig nok mange som faller for fristelsen til å kreve.
Men nå vet ihvertfall du forskjellen på krav og kriterier i offentlige anskaffelser!
