Om anskaffelser og månelandinger

Planene om en ny månelanding kan ha blitt forsinket. Denne gangen skyldes det ikke budsjettkutt, men offentlige anskaffelser.

Har du et snev av interesse for romfart, har du kanskje fått med deg at vi snart skal lande på månen igjen.

«Vi» i denne sammenhengen er jo menneskeheten, nærmere bestemt den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Det skal skje allerede i 2024

Eller det skulle skje i 2024. Mer om det senere.

Om kommuner og månelandinger

NASA og eksempelvis norske kommuner har minst én ting til felles: de er begge offentlige oppdragsgivere, og dermed underlagt regler for offentlige anskaffelser. Der norske kommuner ble underlagt anskaffelsesregler på begynnelsen av 2000-tallet, har amerikanske NASA vært underlagt slike regler helt siden de ble opprettet på 50-tallet.

Forrige månelanding på slutten av sekstitallet var følgelig et resultat av en lang rekke offentlige anskaffelser. Som en tidligere astronaut en gang sa det: «Her sitter jeg på toppen av en rakett, satt sammen av 2 millioner deler, som alle er kjøpt etter laveste pris på en offentlig kontrakt». Det gikk bra for astronauten.

Månekappløpet 2.0

Men tilbake til den nært forestående månelandingen. Også denne gangen vil NASA ha private aktører i ryggen, og kjente navn som Elon Musk og Jeff Bezos konkurrerer om kontraktene. Musk kjenner vi jo ellers fra bilprodusenten Tesla . Bezos er mannen bak Amazon.

NASA er nettopp ferdig med konkurranseutsetting av selve månelandingsfartøyet. Tre leverandører ga tilbud, herunder selskapene til Musk og Bezos. Elon Musk fikk kontrakten.

Dette likte Bezos dårlig. Han gikk dermed først til amerikanernes førsteinstans for klager på offentlige anskaffelser, og tapte. Deretter brukte han det ordinære rettsapparatet, og tapte der også. Det ble også tid til moderat skittkasting i media, og tiden gikk…

Lyder det kjent?

Hva månelandinger og gymsaler har til felles

Om man er NASA og skal lande på månen, eller bare en kommune som skal bytte kledning på gymsalen, så oppfører reglene for offentlige anskaffelser seg ganske så likt når noen taper konkurransen – og ikke liker det.

Behovshaverne i dette tilfellet kan man kanskje hevde er hele menneskeheten. Det var ihvertfall slik første mann på månen beskrev det med sine berømte ord i 1969 («giant leap for mankind»).

Men Jeff Bezos tilhører også menneskeheten, og i tilbudet sitt hadde han til og med fått med seg selskapet som laget de ikoniske månelandingsfartøyene på sekstitallet som en av sine underleverandører. Han var veldig trygg på å vinne når han presenterte sin løsning, men det var altså likevel ikke godt nok.

Innovativ månerakett med fokus på behovet

I stedet for retro-landingsfartøyer, får vi i stedet Elon Musks løsning, som vel mest av alt minner om enda eldre tider, nemlig Tin-Tins månefartøy fra femtitallets «Månen tur-retur».

Det er et element av innovasjon over løsningen som Elon Musk og SpaceX har laget. Ihvertfall syntes NASA det. I stedet for mer eller mindre å kopiere fremgangsmåten fra forrige gang, tenker SpaceX nytt og satser på større og romsligere landingsfartøy. Fartøy som kanskje kan fungere videre som en del av en fremtidig månebase også. Det var jo der vi trådte feil sist, siden alle de seks månelandingene på 60- og 70-tallet bare ble repetisjon av de foregående, uten at man bygget opp noen permanent tilstedeværelse på månen, slik vitenskapsfolka egentlig ville.

Mon tro om det er fokus på behovet som har gitt NASA/oss/menneskeheten denne løsningen. Det er ihvertfall slik behovsbeskrivelser er ment å fungere: vi/NASA/menneskeheten beskriver behovet og leverandørene presenterer mulige løsninger.

Månen på pause grunnet klagebehandling

For menneskeheten kan klagen fra Jeff Bezos få den konsekvens at månelandingen muligens blir utsatt med opptil et år. Riktignok har klagene blant annet gått på at valgte leverandørs løsning er urealistisk, men det lyder kanskje også kjent for de som har opplevd klageprosesser før?

Så får vi en ny månelanding?

Den som anskaffer får se.