Nytt lovverk: Storm i et vannglass?

Det nærmer seg sommer, og akkurat i år får vi en ny anskaffelseslov 1. juli. Men hvilke endringer får vi egentlig? Har du satt deg inn i hva dette betyr for deg?

Ny lov, nye muligheter

Det var mye prat for noen år siden om at nå skulle anskaffelsesreglene løftes til «lovs form». Fra de første anskaffelsesreglene kom i 1899, har vi gått sakte men sikkert fra retningslinjer og reglementer til forskrifter og lover. Nå skal altså alt sammen løftes ut av forskrifter og bli til lover.

Eller skal det det?

Den som forventer masse arbeid med å skrive om maler og gjøre seg kjent med nye paragrafer nå i sommer, vil nok bli skuffet. De faktiske endringene er færre og mindre omfattende enn du tror.

Forskriftsendringene, kokt ned

La oss ta det enkleste først. Skal vi vekk fra forskrifter og over til lover? Nei. På sitt sedvanlig kryptiske juss-språk sier «Forskrift om endring av forskrift om offentlige anskaffelser» hvordan reglene vil endres. Hvis du klarer å dekode språket, vil du se at endringene i forskriftene er ganske ubetydelige. La oss ta dem i rekkefølge:

• Terskelen for når reglene gjelder endres fra hundre tusen til en halv million
• Krav om skatteattest flyttes til loven, men forblir den samme
• Miljøbestemmelsen flyttes fra forskrift til lov, men forblir stort sett den samme, bortsett fra noen mindre justeringer og en ny mulighet for å unnta. Dessuten holder det nå at krav er bedre enn kriterier. De trenger ikke lenger være klart bedre (men du må fortsatt begrunne).
• Lærlingeforskriften byttes ut med en bestemmelse i anskaffelsesloven, som er lik
• Enkelte paragrafer om leverandører i flere ledd flyttes, men de er også like.

Det er alt av endringer i de tekstene du er vant til. Hvis du koker dette ned, så blir altså ordet «klart» borte i løpet av sommeren, og i malene dine må du gjøre noen få endringer i paragrafhenvisningene dine. Kanskje bare et par-tre stykker.

Så hvis du trodde at du skulle sitte hele sommeren og justere malene dine, så må du nok revurdere planene dine. Kanskje du skal ta litt mer ferie i stedet?

DFØ har nettopp kommet med ny veileder for det som er endret, så den kan du jo lese.

Rot-årsaken

Mye av årsaken til at det ikke ble noe stort lov-løft nå i sommer, er at EU kommer med nye direktiver omtrent samtidig, for første gang på over ett tiår. Dette er det knyttet mye spenning til. Kanskje vi må endre mye mer? Da kan man like godt vente, har vel departementet tenkt.

EU-kommisjonen gjør et forsøk på å rydde opp, forenkle og modernisere. I tillegg ligger det an til mer politikk i regelverket, med tydeligere kobling til EUs industrisatsing og “Made in Europe”-tankegang. Oversatt til norsk hverdag: Endringene hos oss nå i sommer er bare første runde, i en lang prosess.

Hvor lang? Vel, vi snakker flere år. I mellomtiden flytter vi altså litt på enkelte bestemmelser, men i det store og hele bevarer vi i grunnen regelverket sånn som det er.

Men noe endrer seg likevel

Selv om de praktiske endringene i forskriften altså er få i denne omgang, er det likevel noe som endrer seg: du må nå i større grad ta ansvar for virksomheten din, og hvordan du forholder deg til samfunnsikkerhet, beredskap og kontraktsoppfølging.

Det er ikke noe nytt i at dette er viktige områder, men nå kommer de tydeligere fram som lovkrav.

En paragraf for hele alfabetet

Anskaffelsesloven har også sin ganske komiske «Lov om endringer i anskaffelsesloven». Her blir vi introdusert til den nye (og lett komiske) §5. Den inneholder bokstaver nok til nesten å fylle hele alfabetet – hele 16 bestemmelser fra bokstav a og helt opp til p.

Dagens §5 har jo bare to bestemmelser, knyttet til miljø, menneskerettigheter, arbeidsforhold osv. Dette flyttes litt rundt i den loven, men består stort sett.

Dermed kan det se ut til at du som oppdragsgiver får en lang, lang rekke nye krav du må forholde deg til.

Ja, lista er lang, men igjen: det gjelder å koke det ned. Siden enkelte bestemmelser er løftet fra forskrift til lov, og andre er flyttet fra andre lover, er ikke dette heller så overveldende.

La oss ta §5 bit for bit:

• Bokstav a sier at du skal ha en offentlig tilgjengelig strategi som viser at du har lest hele §5 og konkludert med hva som angår deg og hva du skal gjøre med det.
• Bokstav b er den gamle miljøbestemmelsen, som altså er litt endret, men ikke mye.
• Bokstav c sier at hvis du allerede er pålagt å stille miljøkrav, så bortfaller b. Men her må man nok tenke seg litt om før man hopper på unntaks-toget. Dette gjelder bare der du er lovpålagt å stille slike krav (veitransport, ferger osv). DFØ har begynt å antyde når unntaket faktisk gjelder.
• Bokstav d er en oppfordring til å tenke på samfunnssikkerhet og beredskap. Ingen tvang altså, men en åpning.
• Bokstavene e, f, g og h er samordning med andre lover og forskrifter om lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger.
• Bokstav i og j er krav om at du faktisk må å følge opp det som står i e, f, g og h. Logisk nok.
• Bokstav k, l, m, n og o er flere omflyttinger fra forskrift og lov.
• Bokstav p sier at du må ha muligheter for sanksjoner mot alt du er pålagt (eller har valgt) å kreve.

Skal vi prøve oss på en kort oppsummering her også?

At du skal ha en offentlig tilgjengelig strategi er ingen ny idè, men nå er den blitt til lov. Litt på samme måte som KGV ikke var noen ny idè når det ble obligatorisk å bruke i 2017. DFØ har forresten lenge hatt en god veileder for anskaffelsesstrategier.

De øvrige hensynene er rimelig åpenbare, og kanskje er det også en fordel at de er litt mer samlet på ett sted?

Hva det koker ned til

Det som er nytt, er altså hovedsakelig at du må gjøre som du sier og følge opp det du har bedt om.

Er det en ny idè? Overhodet ikke. Det har tvert imot vært et grunnleggende prinsipp helt siden regelverket kom. Ja, for hva skal du med en kontrakt hvis du ikke følger den opp? Nå må du altså gjøre noe du sannsynligvis har gjort siden tidenes morgen – eller ihvertfall burde ha gjort siden tidenes morgen.

Puster du litt roligere nå?