Skal skatteattester sladdes? Er det hemmelig at du ikke har restanser på moms og skatt?
Nesten alle offentlige anskaffelser befatter seg med skatteattester i en eller annen form. Dette er en enkel måte å dokumentere at leverandøren betaler moms, skatt og arbeidsgiveravgift. Det er enkelt å sjekke, og dataene er lett å fremskaffe.
Når det så begjæres innsyn i skatteattesten, så kan du jo spørre deg selv om den inneholder opplysninger som er hemmelige? Er det hemmelig at en leverandør har betalt skatt og ikke har restanser?
Vel.
Mesterbrev i forkortelser
Du har kanskje lagt merke til at det står en liten kryptisk tekst øverst på alle skatteattester. Der står det på godt klarspråk: «U.off. offl. § 13, sktbl. § 3-2».
Flott at vi kan skrive så enkelt til hverandre, ikke sant?
Oversatt til godt norsk står det at attesten er unntatt offentlighet med henvisning til offentleglovas §13 og skattebetalingslovens §3-2. Man kan spørre seg om det ikke hadde vært greit å bruke litt mer digitalt blekk på å gjøre akkurat den teksten litt klarere.
Men uansett: det er altså henvisninger til offentleglova, som vi jo kjenner, og skattebetalingsloven, som kanskje er mer ukjent for de som stort sett holder på med offentlige innkjøp. La oss se på §3-2, og spesielt annet ledd, som vi nok tror er mest relevant:
«Taushetsplikt: (2) Restanselister eller utdrag av slike lister skal ikke på noen måte gjøres offentlig tilgjengelig.»
Så der har vi det altså. Skatteattesten har en påminnelse om at restanser ikke skal offentliggjøres.
Kjør sladd!
Så da er det vel bare å sladde i vei?
Vel, noen (som skal få lov til å være anonyme her) mener visst ikke det. Noen mener at det faktum at man ikke har noen restanse ikke kan være hemmelig.
Jasså? Kanskje vi skal tenke ett skritt videre?
Hvis man bare har taushetsplikt for restanser, hva vil da skje i praksis? Jo, enhver som jevnlig ber om innsyn, vil ganske kjapt se hvilke leverandører som har restanser og hvilke som ikke har det. Det vil jo være lett i en slik verden, siden alle leverandører med restanser vil ha svarte sladder i attestene sine, mens alle som ikke har restanser ikke er sladdet.
Ser du hvor dette bærer hen?
Jo, over tid vil man altså kunne følge med på hvilke leverandører som har problemer med å betale moms og skatt, og man kan se at en leverandør som tidligere har klart seg fint, har fått restanser.
La oss gå tilbake til teksten i skattebetalingslovens §3-2. Der står det altså at «Restanselister eller utdrag av slike lister skal ikke på noen måte gjøres offentlig tilgjengelig».
Ikke på noen måte
Merk det: ikke bare lister, men også utdrag. Merk deg også «ikke på noen måte». Hvorfor har man valgt denne ordlyden? Hadde det ikke holdt å skrive at lister ikke skal gjøres tilgjengelig? At man har brukt digitalt blekk på å skrive «ikke på noen måte», kan vel skyldes at det er fort gjort å gå i surr her – for eksempel ved at man identifiserer alle leverandører som har restanser med en svart sladd.
Etterhvert som eBevis tar en større og større andel av jobben med å sjekke dette, vil formodentlig problemet gradvis forsvinne. Men det er fortsatt mange offentlige oppdragsgivere som velger å bruke (eller er nødt til å bruke) den gode gamle skatteattesten. For disse vil det påligge et ansvar om ikke å henge ut de som har restanser – siden skattebetalingsloven er så tydelig på at dette er noe du «ikke på noen måte» skal gjøre.
