KOFA går langt i å overprøve oppdragsgivers klima- og miljøvurderinger, men er det riktig?
Hvordan skal offentlige oppdragsgivere sikre klima- og miljøhensyn i anskaffelser, og hvor langt kan KOFA gå i å overprøve vurderingene? En ny kjennelse fra Oslo tingrett utfordrer KOFAs strenge praksis
Hva sier regelverket?
Klima- og miljøhensyn skal som hovedregel være et tildelingskriterium og vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser, jf. anskaffelsesforskriften § 7-9 (2). Unntaksvis kan tildelingskriterier erstattes med krav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir bedre klima- og miljøeffekt, og dersom dette er begrunnet i anskaffelsesdokumentene (§ 7-9 (4)).
KOFA tolker unntaket strengt. I sak 2024/1387 understrekes at «klart» innebærer at kravene må gi objektivt bedre effekt enn tildelingskriterier — men effekten trenger ikke være stor. Selv marginal forbedring kan være nok, ifølge DFØ (pkt. 6.1.1). Oppdragsgiver må vurdere hvilke tiltak som faktisk gir klima- og miljøgevinst, og begrunne hvorfor krav gir bedre effekt enn tildelingskriterier. Begrunnelsen må være tydelig, men ikke vitenskapelig dokumentert (pkt. 6.1.3).
Andre og nyere saker viser at KOFA stiller høye krav til dokumentasjon:
- KOFA 2025/0910 – Sykehusinnkjøp HF: Unntaket ble underkjent grunnet manglende dokumentasjon og markedsundersøkelser.
- KOFA 2025/0999 – Innkjøpssamarbeidet for Hadeland: Miljøkravene var omfattende, men begrunnelsen manglet sammenligning med tildelingskriterier.
- KOFA 2025/0992 – Rogaland fylkeskommune: Kravene var formulert som oppfordringer, og markedets leveringsnivå var ikke dokumentert.
Disse sakene viser at KOFA vurderer ikke bare om kravene er godt begrunnet, men også om oppdragsgiver kunne ha valgt andre, bedre kriterier.
Oslo tingrett utfordrer KOFA
I kjennelsen TOSL-2025-88304 uttaler retten at KOFA går langt i å overprøve oppdragsgivers vurderinger. Retten understreker at regelen er ny og uten EU-praksis, og at DFØ-veilederen er viktig for tolkning. Retten uttaler følgende som utgangspunkt:
«KOFA synes å gå langt i å overprøve oppdragsgivers konkrete vurdering av om det er klart at klima- og miljøeffekten vil bli bedre ved å stille krav, jf. bl.a. KOFA-2024-639 og KOFA-2025-322. Retten legger for sin del til grunn at domstolene kan prøve om vilkårene i anskaffelsesforskriften § 7-9 er forstått riktig, og om det er gitt en tilstrekkelig begrunnelse for bruk av unntaksbestemmelsen i § 7-9 (4). Ved overprøvingen av den konkrete vurderingen bør domstolene derimot utvise tilbakeholdenhet. Målbarheten av klima- og miljøeffekt bygger på vanskelige skjønnsmessige og miljøfaglige vurderinger. Denne vurderingen bør derfor i større grad overlates til oppdragsgiverens innkjøpsfaglige skjønn. Domstolskontrollen blir da begrenset til å prøve om skjønnsutøvelsen er usaklig eller vilkårlig, basert på feilaktig faktum eller i strid med de grunnleggende kravene i anskaffelsesloven § 4.»
Retten mener vurdering av klima- og miljøeffekt bygger på komplekse faglige og skjønnsmessige vurderinger, og at dette bør overlates til oppdragsgiver. Domstolene skal kun gripe inn dersom vurderingen er usaklig, vilkårlig, bygger på feil faktum eller strider mot anskaffelsesloven § 4.
I den aktuelle saken konkluderte retten med at Statens innkjøpssenter hadde brukt unntaket forsvarlig. De hadde kartlagt klimaavtrykk, vurdert tildelingskriterier i markedsdialogen, og begrunnet hvorfor kravene ga bedre effekt. Retten mente at klager krevde for mye dokumentasjon, og at prosessen hadde vært åpen og grundig.
Hva betyr dette for deg som innkjøper?
Kjennelsen fra Oslo tingrett gir støtte til et mer fleksibelt innkjøpsfaglig skjønn. Men KOFA stiller fortsatt strenge krav til dokumentasjon. Vurder nøye om du skal bruke unntaket — og begrunn det grundig.
Innkjøpskontorets vurdering
Vi i Innkjøpskontoret mener fortsatt at hovedregelen om å bruke klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium bør være førstevalg. Tildelingskriterier gir leverandørene insentiv til å innovere og komme med fremtidsrettede løsninger. Ved å bruke krav i stedet, risikerer man å stenge ute leverandører som kunne bidratt med nye og bedre løsninger.
Oslo tingretts kjennelse viser at unntaket kan brukes forsvarlig — men bare dersom oppdragsgiver gjør grundige vurderinger og dokumenterer hvorfor krav gir bedre effekt enn tildelingskriterier.
