KOFAs fagdag i Bergen var preget av en viss dissens. «Dissenteri» kan vi kanskje kalle det.
Temaet er reglene om forenkling av det nasjonale anskaffelsesregelverket, som vi har omtalt tidligere.
31. oktober samlet KOFA på sedvanlig vis innkjøps-Norge i Bergen, til en dag med faglig påfyll og utvalgte KOFA-avgjørelser. Veldig spennende, hvis man liker paragrafer i praksis. Tilfeldigvis hadde det seg slik at akkurat i dag gikk høringsfristen for forenklingsutvalgets forslag til forenkling av det nasjonale anskaffelsesregelverket ut. Nå skal alle innspillene vurderes videre, og kanskje vil noen endringer komme allerede til sommeren. I 2016 skal alt være klart, samtidig som det nye EU-regelverket trer i kraft. Da får vi en ny grønn bok med nye – og kanskje enklere – regler.
Men det var dette med «dissenteri». Mot slutten av fagdagen ble det gjennomført en paneldebatt, med både medlemmer fra forenklingsutvalget og andre interesserte parter. Her viste det seg å være mye uenighet – eller dissens, som paneldeltagerne insisterte på å kalle det.
NHO kom kanskje med de klareste innvendingene, da spesielt om at de nye, forenklede reglene vil gjøre det alt for enkelt for oppdragsgivere å velge leverandøren de allerede har bestemt seg for – selv om han ikke har det beste tilbudet. NHOs Arnhild Dordi Gjønnes påpekte at oppdragsgiver kunne bruke den nye foreslåtte muligheten til å forhandle uten forvarsel til selektivt å forhandle bort eventuelle ulemper med favorittens tilbud. Det kan ikke bli enklere å velge «hoffleverandører», mente hun.
Et spørsmål om tillit, altså.
KS sto, naturlig nok, på den andre siden og mente at vi må ha tillit til offentlige oppdragsgivere og at tiden er moden for å slippe til flere endringer i regelverket som øker kommunens handlefrihet.
Men KS påpekte også en viss grad av dissens på andre punkter.
Det var ikke spesielt overraskende at LO var opptatt av at man ikke skulle fjerne sosiale krav som kunne undergrave lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte hos tilbyderne. Helt naturlig dissens, kan man vel si.
Det mest radikale innspillet kom muligens fra Konkurransetilsynets Christine Meyer som i bunn og grunn ønsket å fjerne regler for anskaffelser under 100.000, redusere de til en anbefaling under 500.000 og kun bevare konkurranseprinsippet under 1.6 millioner. Det var hun selv som brukte ordet «radikalt», og det kan vi være enige i. Om det er så fornuftig, er det nok en viss dissens rundt.
Men dissenteriet kan ikke forandre det faktum at regelverket aldri blir bedre enn de som er satt til å forvalte det. Her kan verken forenklingsutvalget eller KOFA trylle frem en den perfekte løsning. Vi mener det første og viktigste man må gjøre for å forbedre og effektivisere offentlige anskaffelser i Norge er å heve statusen, synligheten og kompetansen til de som jobber med anskaffelser. Vi mener at selv dagens regelverk kan fungere ganske godt – bare du har tid og mulighet til å jobbe dedikert med det – hver dag.
Akkurat dette er det nok ikke så mange som tar dissens på.
