Vi har KOFA, DFØ og Anskaffelsesutvalg. Men hva skal til for å gjøre smartere anskaffelser?
Synes du offentlige anskaffelser er smarte? Smidige, eller effektive? Enkle?
Sannsynligvis ikke. Hver uke ser vi nye saker i KOFA og rettsapparatet der leverandører og oppdragsgivere krangler så busta fyker. Selvfølgelig vil leverandøren som ikke vant vinne. Selvfølgelig vil oppdragsgiver stå ved valget sitt og inngå kontrakt med den de har tildelt kontrakt til.
Men hva gikk galt og hvordan kan vi bli bedre neste gang?
Lærer vi egentlig av feilene våre?
Det rådgivende organet KOFA
La oss ta en titt på en tilfeldig valgt KOFA-avgjørelse hvor det står at oppdragsgiveren har brutt forskriften. Vi blar fort til slutten og der står det at kommunen har «har brutt forskriften § 24-9 (1) ved ikke å følge forskriftens prosedyre for å undersøke årsaken til valgte leverandørs lave pris».
Javel. Og hva lærte vi av det? At man alltid må spørre hvorfor prisen er så lav? Leser man hele saken er det ikke like åpenbart at dette var en feil som hadde betydning for utfallet av konkurransen, eller at den ville endret noe som helst. Det står bare at de har brutt forskriften. Fy, liksom.
Det som mangler fullstendig, er læringsmomenter. Hva kunne oppdragsgiver gjort annerledes for å unngå at dette skjer igjen? Klaget leverandøren fordi de hadde for lav terskel for å klage, eller var det noe du som oppdragsgiver kunne forklart bedre? Hva er beste praksis på området? Hvilke råd kan man gi? KOFA er ikke laget for å komme med sånt. De sier bare fy når du har gjort noe galt – resten må du lese mellom linjene.
Det rådgivende organet DFØ
Da kan vi kanskje heller hente trøst hos DFØ, som jo skal hjelpe det offentlige til å gjennomføre bedre anskaffelser. Vel, på ihvertfall ett område gjør de alt annet enn å hjelpe.
Vi snakker selvsagt om råd knyttet til evalueringsmetode. På dette området har DFØ tråkket feil fra starten og siden bare bidratt til forvirring. Er det beviselig bedre å rykke opp all erfaring med roten og starte på nytt med en ny evalueringsmetode der man prissetter kvalitet i stedet for å poengsette pris? De fleste som tør å snakke om dette, etterlyser argumentasjon for at det ene er bedre enn det andre. Det beste man kanskje kan komme fram til er at metodene gir omtrent samme resultat. Men hva er da vitsen med å bytte? Det finnes som kjent noe som kalles byttekostnader. Skal man ta jobben med å endre noe så grunnleggende som dette, bør det jo i det minste være åpenbart at man bytter til noe som er bedre.
Feilen her er at DFØ gir et råd. Man får lyst til å følge råd. Men når rådet er uforståelig, mister man jo tilliten til andre råd også. Det er veldig synd, for DFØ kommer også med gode råd.
Den nye vinen: Anskaffelsesutvalget
Vel, alt blir sikkert bedre hvis anskaffelsesutvalget får det som de vil.
Eller kanskje ikke.
Igjen er det mye fornuft i anskaffelsesutvalgets to delutredninger, men også her lurer det uforståelige, og det lite gjennomtenkte.
En slik kandidat er forslaget om å heve regelverket til lovs form. Dette vil garantert redusere antall endringer av regelverket, siden vi trenger et bredere flertall for å gjøre endringer. Kanskje vil det gå tiår mellom endringene, i stedet for stortingsperioder. Er det en fordel? Det er ikke sikkert. For det første vil feil og svakheter bli vanskeligere å gjøre noe med. For det andre må vi alle lære alt sammen på nytt og skrive alle kurs, bøker og rettledninger på nytt. Det kan kanskje ta ti år før den jobben er gjort, og hvor er vi da? Jo, tilbake der vi startet.
Anskaffelsesutvalget har også ideer om å endre på KOFA, men det er høyst diskutabelt om disse endringene vil være til gode for noen. Hvor blir det av rettssikkerheten hvis KOFA skal avgjøre saker som idag håndteres av tingretten? Hvor blir det av muntlige forhandlinger? Hvor partiske vil KOFA-medlemmene være, og hvor raskt vil de klare å behandle nye saker? Dette er høyst uklart.
Så her står vi: KOFA gir bare smekk på lanken og bryr seg ikke med å si hva som kunne vært gjort bedre. DFØ gir forvirrende og uforståelige råd, og Anskaffelsesutvalget vil sende oss inn i en meningsløs regelendring som bare skal endre på strukturen av innholdet, ikke innholdet i seg selv.
Smartere anskaffelser
I mellomtiden er det faktisk noe du kan gjøre for å gjøre anskaffelsene dine smartere. Du kan lukke ørene litt for de som burde gitt deg råd og heller lære av feilene dine. De er dine til odel og eie. Du kan bli bedre fra gang til gang. Lære deg kvalitetsstyring, avviksbehandling og skrittvis forbedring. Du kan samarbeide sånn at kollegene dine ikke gjør samme feil som du har gjort. Du kan fokusere på maler som blir bedre hver gang du gjør en feil med dem. Du kan dele erfaringer og kalle en spade for en spade.
Det vi trenger er jo gode, praktiske råd her og nå. Ikke vidløftige planer om regelendringer som kanskje ikke er på plass før du er pensjonist. Vi trenger et KOFA som sier: «dette hadde ikke skjedd hvis du hadde droppet dette kvalifikasjonskravet». Vi trenger et anskaffelsesutvalg som sier «Problemet med anskaffelser idag er at vi bare hører på advokatene». Vi trenger et DFØ med flere sparretelefoner, forenklinger og lavterskeltilbud som du ikke må være doktorgradsstipendiat for å forstå.
Kort sagt: vi trenger flere spader og færre jordutgravningsinstrumenter.
Din tid er nå. Gjør den beste anskaffelsen ut av den!
