Hvis man spør et rådgivende organ om det er begått feil, håper man jo at rådene de gir skal være til nytte. Er de alltid det?
Vi skal til slamtømming og KOFA-sak 2023/1058. Kanskje ikke det mest glamorøse en innkjøper kan befatte seg med, men i høyeste grad nødvendig. I konkurransen skulle man kjøpe innsamling og transport av slam, og to leverandører ga tilbud.
Så gikk det som det av og til gjør: leverandøren som ikke fikk kontrakten klaget, oppdragsgiver vaklet og snudde. Så fikk den andre leverandøren kontrakten og dermed klaget selvsagt den første.
Så sto man der med to leverandører som begge mente de skulle ha kontrakten, og den ene valgte å ta saken til KOFA.
Ja, for hva er vel mer naturlig enn å la et rådgivende organ som KOFA behandle en slik spaghetti? Oppdragsgiver valgte å vente med å inngå kontrakt til de fikk et klart svar.
Svar fikk de, men var det klart? Vel…
Clear as ink
Stridens kjerne er syv spørsmål under et kvalitetskriterie. I den første tildelingen, var flere av disse spørsmålene bare besvart med et poeng. Som vi tidligere har skrevet om, så er ikke et poeng en begrunnelse, så der var det åpenbart gjort en feil.
Men så var det det et par spørsmål som var begrunnet. Leverandøren som ikke fikk kontrakten i første runde, mente naturlig nok at disse begrunnelsene også var feil, for det er jo jobben til en leverandør som ikke vinner å finne ut hvordan han kunne ha vunnet, eller hva?
Det er samtidig jobben til oppdragsgiver å tenke seg nøye om før man hører på slik argumentasjon. Som vi tidligere har skrevet om, så er det ikke alltid så smart å ombestemme seg.
KOFA går gjennom både den første og den andre tildelingen, og finner feil ved – hold deg fast – begge.
Slik konkluderer de: «Dette betyr at oppdragsgiver er forpliktet til å foreta enda en ny evaluering. For at en slik ny evalueringen skal være lovlig, må innklagede forholde seg til tildelingskriterienes ordlyd, og benytte den endogene evalueringsmetoden som ble bestemt i konkurransegrunnlaget».
Your’e damned if you do, and…
Så dermed står oppdragsgiver der med to forfeilede tildelinger, to forventningsfulle leverandører, og med (delvis) blanke ark. Det er dessuten få holdepunkter for at det ville være greit å rykke helt tilbake til start og avlyse konkurransen.
Det er åpenbart at det var gjort en feil i første runde ved at man ikke hadde begrunnet poenggivningen. Videre har man visst sett hen til opplysninger som kom inn etter tilbudsfrist. Dette er forøvrig enkelt å rette. Begrunnelsene kunne man rette opp ved å fortelle leverandørene hva man hadde lagt vekt på. Opplysningene som kom inn etter tilbudsfrist kunne man se bort fra. Sannsynligvis kunne historien stoppet der. Dermed er moralen i historien enkel: bestem deg, og stå for valget du har tatt.
Men hva skal oppdragsgiver gjøre nå?
Den som tømmer slam får se.
