DFØ har anbefalt såkalt prissetting av kvalitet i et par år nå. Mange kvier seg og noen få tør å si hva de egentlig tenker om dette.
Det kan hende du allerede har fortrengt hva forskjellen er, eller rett og slett aldri har fått helt taket på det, så vi starter med en kort repetisjon:
Tenk deg at du skal sammenligne flere tilbud. De har forskjellig pris og forskjellig kvalitet. For å gjøre sammenligningen rettferdig, må du enten oversette prisene til poeng eller kvalitetsforskjellene til pris. Dermed får du to verdier du kan legge sammen, og du finner ut hvilket tilbud som er best.
Verre er det ikke. Prinsippet er altså om du skal gi den beste kvaliteten 10 poeng eller 15000 kroner i fradrag (eller 100.000 i tillegg, eller hva det nå var du hadde bestemt deg for på forhånd).
For et par år siden laget DFØ en fin veileder som viser hvordan forskjellige evalueringsmodeller fungerer, og hvilke formler man trenger til det ene og det andre.
Det overraskende rådet
Det var her vi – noe overraskende – ble presentert med et råd også: DFØ rådet alle til å bruke en modell de færreste på det tidspunktet hadde noe særlig forhold til: prissetting av kvalitet.
De mente det beste var å oversette kvalitetsforskjeller til kroneverdier, istedet for å gi poeng.
Mange klødde seg i hodet over det. Vi også. Vi skrev en artikkel på den tida med den megetsigende tittelen «Hva er poenget med prissetting av kvalitet?». Etter å ha gått gjennom metodens åpenbare baksider, ymtet vi vel frampå om «keiserens nye klær» også.
For at prissetting av kvalitet skal fungere godt, mente vi, må du gjøre så gode forundersøkelser at du like gjerne kan benytte den modellen du allerede har.
700 anskaffelser – ingen prissetting av kvalitet
To år og sikkert 700 anskaffelser senere tenker vi i grunnen akkurat det samme, og vi har ikke brukt den anbefalte metoden en eneste gang. Det har gått helt fint.
Men DFØ sier jo ikke at det er feil å benytte andre metoder – så da får alle bare leve med at vi mener en av de ikke-anbefalte metodene faktisk er bedre – totalt sett.
Vi har merket oss flere der ute som heller ikke helt forstår poenget med å prissette kvalitet, men de har stort sett forholdt seg tause.
Flere hever stemmen
Men nå er det noen som begynner å hive seg på diskusjonen.
Vi har blant annet Oslobygg, som for noen uker siden kom med ganske tydelig kritikk av DFØs anbefaling, dog noe gjemt bak artikkelens beskjedne tittel: «Refleksjoner etter webinar om tilbudsevaluering den 20.03.24».
Selve innholdet er forøvrig ganske tydelig. Vi tillater oss å sitere et avsnitt:
«Dersom prissetting av kvalitet angivelig fungerer bedre enn andre modeller og derfor bør være foretrukket modell, etterlyses en formidling av eksempler, synspunkter og erfaringer fra innland og utland. Evalueringsmodellen blir ellers hengende som et teoretisk luftslott uten tilstrekkelig forankring i den operative anskaffelsesvirkelighet.»
Teoretisk luftslott, ja.
Artikkelen har gode poenger, selv om den blir litt borte i mengden på grunn av den vage overskriften.
Advokatene kommer på banen
Men noen fikk den med seg. Etter ett par uker kommer det flere synspunkter. Denne gangen er de ikke like lette å overse. Under overskriften «Prissetting av kvalitet – hva er det oppdragsgivere kvier seg for?», skriver tre advokater ganske godt om det som mangler: gode eksempler, og «bevis» på at prissetting av kvalitet faktisk har dokumenterbare fordeler framfor «gode gamle» poengsetting av pris.
Artikkelen peker også på flere svakheter ved modellen, svakheter vi også var innom når modellen i sin tid ble lansert.
Som nevnt: hovedinnvendingen er at den nye metoden krever godt forarbeid for å lykkes. Vår innvending er at når du har gjort så godt forarbeid er det egentlig ingen grunn til å bytte modell. Det gode forarbeidet fungerer like godt i en modell der du regner om prisene til poeng og gir «gammeldagse» poeng til kvaliteten.
30% vekt… i kroner?
Ja, vi kan jo legge til en ting til også. 1. januar 2024 ble alle innkjøpere bedt om å vektlegge miljø med 30%. Hva blir 30% omregnet til kroner? Kjenner du noen som er god i matte?
Det er fint at flere hiver seg på kritikken og etterspør bedre veiledning. Det beste hadde nok vært om DFØ rett og slett gikk tilbake på anbefalingen sin og sidestilte evalueringsmodellene.
Da er det nok liten tvil om hva flertallet ville valgt – denne gangen med god samvittighet.
