Hvorfor i alle dager skal vi diskutere lengden på et år? Følg med så får du se.
Et år her på jorda er 365,25 dager langt, sånn omtrent. På Mars er året 687 dager, men det bor ingen der foreløpig, så vi kan vel for alle praktiske formål forholde oss til definisjonen her på jorda – foreløpig, ihvertfall.
Så det var svaret. Ett år består er 365,25 dager. For å slippe kvarte dager, legger vi heller inn en hel skuddårsdag hvert fjerde år.
Hva var problemet igjen?
Fem års erfaring
Vi skal selvsagt til en KOFA-sak. I denne saken ble leverandøren bedt om å dokumentere minimum fem års erfaring med et bestemt fagområde. OK, så da snakker vi altså om 1826,25 dagers erfaring, da?
Vel, ikke helt. Vi har jo julaften og inneklemte fredager, påske, pinse og sommerferie. Dessuten hender det at man er syk også. For den saks skyld jobber man jo ikke 24 timer i døgnet heller. Man jobber kanskje bare åtte, minus lunsj, minus benstrekk, minus fellesmøter og teambuilding.
Ja, så hvor lenge må man ha jobbet for å ha jobbet i fem år, da? Tolv år? Nitten?
Nok teori. I den gjeldende saken skulle man altså ha fem års erfaring. En kandidat som ble tilbudt hadde fem års erfaring – trodde man.
Men hva er fem år?
Når papirene ble sjekket, viste det seg at kandidaten bare hadde jobbet rundt 50% av disse fem årene med det relevante temaet. Den resterende halvparten hadde gått med til noe annet.
Da har du ikke jobbet i fem år med det vi ba om, mente oppdragsgiver, og ville ikke ha kandidaten. Det likte kandidaten dårlig og dermed endte saken i KOFA.
Så hvor langt var et år igjen?
Kandidaten hadde altså ikke jobbet 1826,25 dager med det aktuelle temaet, men formodentlig bare 913,12 dager – minus ferier, lunsj og tid tilbragt hjemme med sykt barn.
Men tiden som hadde vært brukt på å tilegne seg kunnskap om det aktuelle temaet, fordelte seg utvilsomt over fem år.
What a difference a year makes
Hva rekker man på fem år? Det er nok høyst individuelt. Noen rekker mer enn andre, og forstår mer enn andre. Det er helt klart. Noen er gode på en ting, og mindre gode på noe annet, og det kan slå begge veier. Med andre ord kan én persons 50%-stilling tilsvare en annen persons 100%-stilling når man regner praktisk erfaring med det aktuelle temaet. Tenk på det slik: en som har begravd seg i samme fagområde 100% av tiden, kan jo til og med gå litt lei, mens en som bare bruker halvparten av dagen sin på dette kanskje tid til å reflektere mens man gjør noe annet?
Eller det kan være helt motsatt. Det er rett og slett umulig å vite. La oss ta et eksempel: to innkjøpere har fem års erfaring med offentlige anskaffelser. I løpet av disse fem årene har den ene innkjøperen gjennomført 20 anskaffelser, mens den andre har gjennomført 200 anskaffelser. Begge har altså fem års erfaring, men hva har den første innkjøperen gjort mens den andre gjennomførte de ekstra 180 anskaffelsene? Drukket kaffe? Forhåpentligvis ikke. Kanskje hadde det noe med størrelsen på anskaffelsene å gjøre, eller mangelen på støttepersoner – kanskje hun måtte gjøre absolutt alt selv. Det er jo også en erfaring.
Men å påstå at ikke begge har fem års erfaring med offentlige anskaffelser, blir ganske vanskelig.
Kort prosess
KOFA gjør kort prosess i den aktuelle saken og slår fast at fem års erfaring er fem års erfaring også når man bare har jobbet halvparten av tiden med det aktuelle temaet.
Og hvis du tenker etter, så ser du kanskje at slik må det være. Opparbeidelse av erfaring og evne til å jobbe effektivt handler om mye mer enn bare antall år. Ja, man kan nesten lure på om antall års erfaring er egnet som målestokk i det hele tatt. Samtidig bruker alle denne målestokken – kanskje fordi det ikke finnes så mange andre objektive målestokker.
Så hva betyr fem års erfaring? Jo, det betyr at «konsulenten måtte ha startet opparbeidelsen av erfaring […] for minst fem år siden».
Men det er mer
Det hører med til historien at oppdragsgiver også hadde andre grunner til å ikke ville ha denne kandidaten. I tillegg til å peke på at vedkommende bare hadde jobbet 50% med det aktuelle fagområdet, skrev de også at «Dessverre er vår samlede vurdering at hen ikke er den ressursen vi trenger for å ta eierskap og lede vårt arbeide […]».
Denne vurderingen drukner litt i KOFA-saken. Kanskje fordi den er ganske vag og muligens i overkant skjønnsmessig. Samtidig er det vel dette som er den egentlige grunnen til at kandidaten ble veiet og funnet for lett. Kandidaten ble anskaffet gjennom en dynamisk innkjøpsordning, og slike ordninger skal som kjent hovedsakelig brukes for såkalt «hyllevare». Altså områder der det passer fint med krav om fem års erfaring, og ikke fullt så fint med skjønnsmessig synsing om ledelsesevner.
Konsulenter er fra Venus og rådgivere er fra Mars…
Så frem til noen klarer å komme opp med en bedre objektiv målestokk på erfaringens kvalitet, er vi nok stuck med antall års erfaring – ihvertfall i dynamiske innkjøpsordninger.
Der lå kanskje egentlig problemet?
I mellomtiden kan vi jo drømme oss bort i planetbaner. Alle planetene våre har forskjellige «år». På Venus er året bare 225 dager langt, mens det er 687 dager på Mars.
Kanskje noen kandidater rett og slett kommer fra Venus mens andre kommer fra Mars?
