Hva er «bærekraft» som «klima- og miljøbelastning» ikke er?
Når Gro brukte ordet «bærekraft» for første gang på åttitallet var det starten på en ny måte å tenke på for mange nordmenn. Ordet er en god oversettelse av det engelske «sustainability», og har jobbet seg inn i hverdagsvokabularet siden.
Men hva mener vi egentlig når vi snakker om bærekraft? Er det forskjellig fra det vi tenker på når vi snakker om «miljø» eller «klima» eller for den saks skyld «mangfold» eller «forurensning»?
Alt er vel sider av samme sak: ideen om at vi bor på en planet med begrensede ressurser som må forvaltes klokere enn vi gjør i dag.
Bærekraft, altså.
Over til forskriften
Så hvorfor snakker da forskriftens nye bestemmelse i §7-9 bare om «Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser»? Ser man lengre ned i bestemmelsen, står det at man skal ta hensyn til anskaffelsens samlede «klimaavtrykk eller miljøbelastning»
Hvor ble det av bærekraften?
Vi får ta ett skritt tilbake. I dag er det vanlig å snakke om ESG når vi snakker om bærekraft. ESG står for «Environment», «Social» og «Governance», og kan oversettes med Miljø- , Sosiale- og Forretningsetiske forhold.
Så hvor ble det av klima, og hva har sosiale og forretningsetiske forhold med global oppvarming å gjøre?
Definer «kode rød»
Sukk. Mens menneskeheten roter seg inn i definisjoner, stiger klodens temperatur til «code red» og menneskelig aktivitet er åpenbart drivkraften bak. Vi trenger jo handling!
Vel, ESG er handling. Ved å se på en virksomhet i et miljø-, sosial-, og forretningsetisk perspektiv, er det i grunnen bare ett svar: virksomheten må bli bærekraftig. Blir den det, vil den forurense mindre, slippe ut mindre CO2, behandle minoriteter bedre, fremme helse og likestilling og sånn sett bli en del av løsningen, istedet for å være en del av problemet.
Det er vel i grunnen dette myndighetene har forsøkt å bake inn i regelverket for offentlige anskaffelser også.
Så må man jo spørre seg: har de snublet på veien? Er §7-9 et arbeidsuhell? Skulle det stått «bærekraft» istedet for «klima- og miljøbelastning»?
Prioritering?
Kanskje. På den annen side kan det jo også være snakk om en prioritering. Anskaffelsesloven sier jo tydelig i §5 at man skal ta hensyn til «Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn» (selv om den også – underlig nok – overser «bærekraft»).
Når forskriften snevrer dette inn til bare å handle om klima- og miljøbelastning, kan det jo være fordi det er for mye forlangt å favne over alt.
Dette får pussige konsekvenser. En løsning som er helt basert på barnearbeid, kan jo likevel bidra til å redusere klima- og miljøbelastningen. Men spesielt bærekraftig er den ikke.
Kan man virkelig ha ment at §7-9 bare skal løfte fram E-en i ESG?
Det virker pussig, når bærekraftsrapportering er veien EU og FN ønsker å gå for å løse klodens samlede utfordringer.
I sin høringsuttalelse til Anskaffelsesutvalgets første delutredning, har IT-bedriften Atea også stusset på dette, og påpeker det slik «Klima og miljø blir ofte brukt som et synonym til bærekraft, og det er feil».
Gro hadde rett hele veien. Det er bærekraft vi skal ha fokus på.
Så hva skal vi gjøre, da?
Men hvordan skal vi forholde oss til forskriftens arbeidsuhell/prioritering? Vel, en ting er sikker: det vil neppe gå lang tid før advokatene flokker seg rundt det stakkars offeret som trår feil. Arbeidsuhell eller ikke. Det står tydelig at det er klima- og miljøhensyn som skal vektes 30%, ikke bærekraft. Skulle du dermed komme i skade for å tolke inn hele bærekraftskonseptet i tildelingskriteriet ditt, kan det hende du bryter med bestemmelsens (kanskje utilsiktede) intensjon om at det bare er klima- og miljøbelastning som skal vurderes.
Vi får tolke dette i beste mening og tenke at det er snakk om en prioritering. Du som innkjøper kan selvsagt vekte bærekraft så mye du bare vil, men klima- og miljøbelastningen, altså E-en i ESG, får du ikke lov til å vekte lavere enn 30%. Et tildelingskriterie som heter «Bærekraft» og som er vektet 40% kan dermed neppe være ulovlig, men et kriterie på bare 30% med samme navn, kan kanskje hevdes å være det. Tiden vil vise.
Men kanskje det er fint – sånn foreløpig? Det er mye å ta inn over seg, dette med bærekraftsrapportering, ESG, CSRD og ESRS. Dessuten handler dette foreløpig stort sett om de store selskapene, ikke det Norge hovedsakelig er bygd på, nemlig SMB. Da holder det kanskje at vi fokuserer på EDP, GWP, miljømerking og vesentlig eller uvesentlig klima- og miljøpåvirkning sånn foreløpig?
Ja, for der har du det kanskje: den som har et uvesentlig klima- og miljøavtrykk, ville kanskje ikke sluppet like billig unna i et komplett bærekraftsperspektiv? Ett steg om gangen.
Vi har jo tross alt hele seks år – og et par stortingsperioder – på oss frem til Parisavtalens 2030.
