Åpenbare feil

system-error-command-prompt-windows-dos-1551673

Eksempel på systemfeil – som utvilsomt er en systemfeil.

OPPDATERING 25. januar 2017: Departementet har i dag besvart Innkjøpskontorets henvendelse og spørsmål om denne saken. Det er også i dag lagt ut en ny veileder for nettopp §23-5. Les veilederen så blir du forhåpentligvis noe klokere.

I den nye forskriften som trådte i kraft 1. januar, er det noe som mangler – eller har det kanskje alltid manglet?

I det nye regelverket har vi fått en interessant, ny bestemmelse. §23-5 gir deg mulighet til skriftlig å be “leverandørene ettersende, supplere, avklare eller utfylle mottatte opplysninger og dokumentasjon innen en kort tilleggsfrist dersom opplysningene eller dokumentasjonen synes å inneholde feil eller uklarheter eller dersom bestemte opplysninger eller dokumenter mangler.”.

O lykke, tenker du. Endelig slipper jeg tåpelige, meningsløse avvisninger.

Men lykken er visst kortvarig. I neste ledd står det nemlig:

En ettersending, supplering, avklaring eller utfylling etter første ledd skal ikke medføre at tilbudet forbedres.

Skal ikke kunne forbedres? Hva i alle dager betyr det, egentlig?

Sannsynligvis vil mang en strid i KOFA og rettsapparatet de nærmeste årene stå om akkurat det – den ene siden vil påstå at et tilbud ble forbedret, mens den andre siden mener det bare var en ettersending, supplering eller utfyllende informasjon om noe som var feil eller uklart.

Hva med en supplering som gjør at et tilbud ikke blir avvist likevel? Det er jo en slags forbedring av tilbudet, det også? Det er vel neppe det man har tenkt på. Vi får heller anta at unntaket gjelder endringer som forbedrer tilbudet, sett opp mot slik tilbudet forelå ved innlevering. Eksempelvis en endring av prisen, tilbud om en annen prosjektleder, raskere leveringstid eller lignende.

Det høres jo logisk ut. Denne bestemmelsen skal jo ikke være noe “smutthull” for å kunne forhandle frem et bedre tilbud i en konkurranse som ellers har forhandlingsforbud.

Men selv om intensjonen med unntaket virker klar, er det ganske mange situasjoner der ordet “forbedre” gjør den ganske uklar.

Tenk deg at en leverandør har lagt inn priser i et prisskjema, og glemt komma i ett av feltene – for eksempel at han har tastet 1370 i stedet for 13,70 på en av varelinjene. Feilen skriker jo mot deg når du ser den, men kan du egentlig gjøre noe med det? En slik endring vil jo forbedre tilbudet. La oss si at det leder til en prisforskjell på nesten en million i leverandørens disfavør, der det egentlig skulle vært hundre tusen i leverandørens favør? Sett at du spør leverandøren: “har du glemt et komma her?”, og leverandøren svarer “ja, selvsagt: det skulle være 13,70”.

Ville det vært en ettersending? En supplering? En avklaring? Ja, det ville det nok. Samtidig kunne man kanskje også hevde at det var en forbedring – leverandøren vil jo kanskje gå fra dyrest til rimeligst – følgelig vil i det minste leverandøren som nå taper, klamre seg til det halmstrå at dette var en forbedring.

Hvor ble det av plikten til å rette åpenbare feil?

Men vent litt… har ikke oppdragsgiver en plikt til å rette åpenbare feil, da?

Jo, etter det gamle regelverket, så hadde man det. Bestemmelsen i tidligere forskrift lød slik: “Dersom oppdragsgiver blir oppmerksom på åpenbare feil i tilbudet, skal disse rettes dersom det er utvilsomt hvordan feilen skal rettes.”.

Men denne bestemmelsen er fjernet i den nye forskriften – i både Del II og III.

Så da står man kanskje igjen i et lite vakuum. Hva skal man gjøre? Det er jo krystallklart at leverandøren har gjort en feil, og vanskelig å forestille seg hva annet feilen kan være enn ett manglende komma. Likevel skal man altså ikke kunne rette feilen?

Det kan virke slik. I så fall er det jo knapt noe fremskritt med et nytt regelverk. Man kan jo ende opp med like idiotiske avvisninger som før, der regelverket fratar oppdragsgiver muligheten til å velge det beste tilbudet.

Kommafeilen

Men var akkurat dette så mye bedre før? La oss ta en titt på den helt ferske KOFA-saken 2016-84.

I denne saken (se fra premiss 27) skjedde nettopp dette. Oppdragsgiver mente at en leverandør hadde glemt et komma, og KOFA kom til at det ikke var åpenbart hvordan feilen skulle rettes.

KOFA viser til en høyesterettsavgjørelse som konkluderer med at plikten til å rette slike feil er “svært snever”.

I dette tilfellet var tilbudssummen til en av leverandørene nesten dobbelt så høy som den andre, og i ett av prisfeltene sto det “1370”, noe oppdragsgiver mente skulle vært “13,70”. KOFA ser ut til å bruke beløpets størrelse som en direkte årsak til at man ikke bare kan rette feilen – som om en feil blir mindre åpenbar når verdien øker.

desimal

Innlysende og mindre innlysende løsninger på problemet.

KOFA konkluderer slik: “Etter forholdene mener nemnda at det da ikke var utvilsomt at feilen bestod i et manglende komma”.

Hvorfor ikke? Man må spekulere ganske mye for å finne en logisk grunn. Kan det for eksempel være at det er begått flere tastefeil enn et manglende komma? At summen skulle vært 70,13 eller 31,07? Spekulerer man slik, vil det finnes nærmest uendelig mange usannsynlige, men likevel ikke fullstendig umulige, løsninger på problemet. Sannsynligvis har oppdragsgiver – utfra øvrige enhetspriser hos begge tilbyderne i konkurransen – kunnet se ganske tydelig at 13,70 er det riktige svaret, men helt sikker? Nei, det kunne man jo ikke være. Ikke helt, helt dønn sikker. Bare sånn omtrent 99 – 99,99 prosent sikker. For den saks skyld kunne man jo ikke være sikker på noen av de andre summene heller, men la oss ikke bli helt paranoide her.

Hvor sikker skal man være?

100 prosent sikker på akkurat denne prisen blir man ikke uten å spørre: “Stemmer det at 1370 skal være 13,70?”. Men det hadde man etter det gamle regelverket ikke lov til å gjøre, ifølge KOFA.

Har man så lov etter det nye regelverket?

Sannsynligvis ikke. Uansett hvor innlysende en slik feil ser ut, ville den jo ført til at leverandørens tilbud hadde blitt “forbedret”. Da må man i så fall ta sjansen på at det ikke kan kalles en forbedring, men bare en rettelse for å få tilbudet til å bli riktig. I så fall taler du kanskje KOFA midt imot?

I skrivende stund finnes det ingen veileder for det nye regelverket, så det hele er litt i det blå.

EU-direktivet

Det kan derfor være litt interessant å se på den opprinnelige teksten i EU-direktivet som den nye forskriften er bygget på. Der står det “[…] provided that such requests are made in full compliance with the principles of equal treatment and transparency”. En mer korrekt oversettelse ville altså vært: “2) En ettersending, supplering, avklaring eller utfylling etter første ledd skal skje i samsvar med prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet”.

Har man rett og slett sovnet over PCen i forbindelse med oversettelsen, eller er det en veldig god grunn til at likebehandling og gjennomsiktighet – to svært logiske og innlysende prinsipper i en slik situasjon – er byttet ut med det kryptiske, vage og uforutsigbare ordet “forbedret”?

Den som anskaffer får se. Vi kan kanskje håpe på at det kommer en retting av forskriften etterhvert – eller kanskje vi heller skal håpe på en krystallklar forklaring i veilederen.

I mellomtiden: Sørg for å benytte forhandlingskortet der du kan, og gled deg til neste store overskrift i Dagens Næringsliv: “Tapte anbud på grunn av kommafeil – regelverket forbyr deg å rette åpenbare feil”.

Godt nytt anskaffelsesår!

OPPDATERING 25. januar 2017: Departementet har i dag besvart Innkjøpskontorets henvendelse og spørsmål om denne saken. Det er også i dag lagt ut en ny veileder for nettopp §23-5. Les veilederen så blir du forhåpentligvis noe klokere.