Kjært barn har mange navn, men hva mener du egentlig når du snakker om miljø? Det kan være viktig.
Vi skal til en KOFA-sak er oppdragsgiver nylig ble felt for å ha et ulovlig tildelingskriterie. Når kriteriet er ulovlig, kan leverandører ha avstått fra å levere tilbud, og resultatet kunne ha blitt et annet. Dermed må konkurransen avlyses.
Så hva var feilen? Jo, på mange måter handlet det om en sammenblanding av miljø og miljø.
Helt konkret var det oppstilt et tildelingskriterium som het «Kvalitet og miljø». Dette hadde en vekt på 40%, og da blir jo det store spørsmålet om minst 30% av denne vekten handlet om det forskriften krever av oss – altså om minst 30% av kriteriet bidrar til å «redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning».
Mange momenter
La oss se på momentene. Det var «miljøvennlige kjøretøy», «Miljøsertifisering», «Smitteavfall» og «Kildesortering». I tillegg hadde man momentet «Implementering og gjennomføring», som jo neppe kan handle om miljø… eller?
Men altså: hva slags miljø snakker vi om? Snakker vi om lokal forurensning, global oppvarming, psykososiale forhold eller arbeidsmiljø, kanskje? Derom strides partene.
At miljøvennlige kjøretøy kan bidra positivt til «anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning» er ganske klart. Det samme kan man i utgangspunktet si om miljøsertifisering. Men hva med smitteavfall? I klagesvaret synes oppdragsgiver å være mest opptatt av arbeidsmiljøet til de ansatte – ikke anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.
Arbeidsmiljø, ikke global oppvarming
La oss se hvordan oppdragsgiveren argumenterer: «Også underkriteriet «[s]mitteavfall» handler utelukkende om miljø, da dette dreier seg om sikkerheten til de som skal håndtere det smittefarlige avfallet. Underkriteriet «[i]mplementering og gjennomføring» angår både kvalitet og miljø. Kvalitet inngår ved at leverandørene skal legge frem en god implementeringsplan, mens miljø inngår ved at leverandørene for eksempel sikrer en god overgang mellom gammel og ny leverandør slik at tømming av avfall ikke blir glemt noen plasser, eller ved at det går for lang tid til tømming av avfall enkelte steder i oppstartfasen.»
Her er det åpenbart at vi snakker om en annen type «miljø» enn den typen forskriften snakker om.
I vår sak henger KOFA seg mer opp i at det ikke står ettertrykkelig at klima- og miljøaspekter skal vurderes under hvert enkelt punkt. Men ville det virkelig vært greit hvis man tydelig hadde vektlagt både lokalmiljø, arbeidsmiljø og globalt miljø? Er det det vi har miljøbestemmelsen for?
Hvor mange miljøer finnes det?
Vi kan lære en del av denne saken. For det første: ikke bland sammen flere kriterier i en smørje – hold kriteriene adskilt. For det andre: skriv tydelig hva du er ute etter å vurdere.
For det tredje: hvis du faller for fristelsen å blande inn mange forskjellige typer miljø – vær i det minste sikker på at det går tydelig fram hva du mener. Det kan nok også være klokt å ta utgangspunkt i at myndighetene først og fremst er opptatt av sine forpliktelser ovenfor planeten og Paris-avtalen, og mindre opptatt av lokale miljøaspekter.
Punktet som punkterte alt
Men så falt i grunnen saken fra hverandre på et fjerde punkt: oppdragsgiver hadde nemlig valgt å premiere miljøsertifiseringer, uten å vurdere hvordan sertifiseringene innvirket på leveransen.
Det falt ikke i god jord hos KOFA. Som de skriver: «Det åpnes dermed ikke for at leverandørene skal beskrive hvordan miljøsertifiseringen får betydning for foreliggende kontrakt. Kriteriet legger følgelig ikke opp til en vurdering av sterke og svake sider ved tilbudet og er følgelig ulovlig. jf. forskriften § 18-1 (4),»
Der kan vi vel være enige, og følgelig var det uansett game over for denne anskaffelsen.
Men alle har jo lært en god del, da.
Bruker du denne kunnskapen neste gang?
Den som anskaffer får se.
