Et lite kvalifikasjonskrav om miljø kan velte stor tue.
Vi skal til en kommune på Sunnmøre. Kommunen skulle kjøpe grunnentreprenørtjenester, og i konkurransen var det et kvalifikasjonskrav om miljøsertifisering. Man måtte altså være Miljøfyrtårn eller ISO14001-sertifisert.
Normalt skal jo kvalifikasjonskrav være oppfylt ved tilbudsinnlevering, men her hadde vi en leverandør som ikke var ferdig sertifisert. Dermed spurte leverandøren om det holdt at man var igang med sertifiseringen.
Privat svar til besvær
Her kom det skjebnesvangre svaret fra kommunen: joda, det var greit.
Kanskje enda mer skjebnesvangert valgte kommunen å svare direkte til leverandøren som spurte, uten å gi opplysningen videre til de andre interessentene. Kanskje gjorde de dette fordi de mente svaret var selvsagt. Hvem vet.
Så kom tilbudene inn, og leverandøren som var under sertifisering ble tildelt kontrakt. Det likte en annen leverandør dårlig, så oppdragsgiver valgte å omgjøre tildelingen.
KOFA: glem det
Dermed havnet vi i KOFA. Stridens kjerne ble jo om det var godt nok at man ville være sertifisert på et senere tidspunkt, for eksempel ved kontraktsinngåelse eller kontraktsstart. Kommunen mente jo at det var godt nok å være under sertifisering, siden de valgte å tildele kontrakt til dem.
KOFA på sin side mente helt klart at leverandøren skulle vært avvist, og mente dessuten at det å svare med så viktig (og samtidig uriktig) informasjon til bare én leverandør, innebar avlysningsplikt.
Tilbake til start, altså – men denne gangen med sure leverandører på kjøpet…
Forbedringspunkt
Så nå som vi er tilbake ved startstreken, hva kunne man gjort anderledes?
Vel, det er ganske åpenbart. Her var tydeligvis kommunen tilfreds med at leverandøren kom til å bli sertifisert.
Det var altså reglene som stoppet konkurransen, ikke forhold ved leverandøren.
Reglene rundt tolkning av kvalifikasjonskrav er strenge, og urovekkende mange oppdragsgivere har gått i baret på å akseptere leverandører som advokatene i KOFA mener skulle vært avvist. Det er jo uheldig, sånn rent samfunnsøkonomisk.
Svaret er selvsagt å ikke bruke kvalifikasjonskrav, men heller benytte de samme momentene i tildelingskriterier til å gjøre en skjønnsmessig innkjøpsfaglig vurdering av hvem som tilbyr den beste løsningen og gir oppdragsgiver merverdi. Dette er fullt mulig, også for miljø. Poenget er å knytte leverandørens miljøtiltak til oppdraget som skal utføres for oppdragsgiver. Nå som du skal ha hele 30% vekt på miljø som tildelingskriterie, blir jo dette enda viktigere.
Det samme gjelder det evinnelige kvalifikasjonskravet om tre lignende oppdrag som jevnlig velter tuer for offentlige oppdragsgivere. Knytter du i stedet vurderingen til hvem som har tilbudt den beste og mest relevante erfaringen under et tildelingskriterie, går du klar av disse svart/hvitt-vurderingene som så ofte ender i uløkka.
Så moralen i denne historien har du nok gjettet allerede: Gjør deg selv og samfunnet en tjeneste: Dropp unødvendige kvalifikasjonskrav og bruk tida på å identifisere det beste tilbudet i stedet.
