Nok en gang har en kommune fått smekk på lanken for å ha benyttet et kvalifikasjonskrav de ikke selv så rekkevidden av. Denne gangen gjaldt saken et krav om en økonomisk rating på minimum «A++ eller tilsvarende». Det var Anbud365 som først omtalte saken.
Det er lett å forstå oppdragsgivere som ikke vil ha tilbud fra konkursryttere. Samtidig er ikke verden så enkel – noen ganger er det leverandørene du helst ville ha tilbud fra som scorer dårligere enn du kanskje hadde trodd. Det kan være mange årsaker til det. Krig, kronekurs, renter og strømpriser, for eksempel.
Dermed bør man tenke seg om flere ganger før man går ut med absolutte krav. I denne saken hadde man dessuten gått ut med et ganske hårete mål: for å delta måtte du ha A++.
Ratingen A++ er den høyeste ratingen du kan få hos det norske kredittratingselskapet Forvalt, og tilsvarer «Særdeles lav risiko for konkurs». Hvis du begrenser deg til kun de som har denne ratingen, skroter du 97,5% av alle norske selskaper.
Det var kanskje ikke helt realistisk?
Det er fort gjort å gå seg vill i kvalifikasjonskravene. En god tommelfingerregel er at de bør være så få og så overordnede som mulig, slik at flest mulig tilbydere får anledning til å gi tilbud, og færrest mulig tapere av konkurransen kan velte prosessen din. Dette har vi snakket mye om tidligere.
Men hvordan skal du så være sikker på at leverandørene du velger mellom ikke vil gå konkurs før kontrakten er signert?
Vel, helt sikker kan du nok aldri bli, men mange norske oppdragsgivere velger å stille som krav at man må ha «tilstrekkelig økonomisk kapasitet til å betjene kontrakten». Mange (Innkjøpskontoret inkludert), velger dessuten å stå for dokumenteringen selv, ved å slå opp tilbyderen i kredittopplysningstjeneste og gjøre vurderingen basert på det som ligger av regnskapstall der. Dermed slipper tilbydere å laste opp siste 12 års regnskap også.
Og der inne i kredittvurderingene vil man nok – en sjelden gang – snuble over selskaper med «A++» også.
