Bruken av kunstig intelligens (KI) skyter fart i stadig flere deler av samfunnet, også i offentlige anskaffelser. Verktøy som ChatGPT, Grok og andre språkmodeller brukes nå både til å utforme tilbud og klager. Potensialet er stort, men det er også utfordringer vi i Innkjøpskontoret har fått kjenne på.
KI som støttespiller – og som feilkilde
En virkelig positiv del av å benytte KI er at det kan bidra til å jevne ut forskjeller mellom store og små aktører. Mange leverandører, særlig mindre virksomheter, har ikke nødvendigvis ressurser til å bruke advokater eller rådgivere i anbudsprosesser. Med KI kan de derimot få hjelp til å strukturere en klage, formulere argumenter og vise til relevant lovverk og praksis. Det kan gjøre prosessen både mer tilgjengelig og mer profesjonell.
Men, og det er et stor men. Språkmodellene er også trent til å være veldig overbevisende, ikke nødvendigvis til å ha rett. KI «hallusinerer» til tider og den finner opp kilder, tolker lovverk feil eller trekker konklusjoner som ikke har forankring i virkeligheten. Resultatet kan bli klager som ser imponerende ut, men som mangler reelt grunnlag i lovverk eller praksis.
For oppdragsgivere og vi som driver med anskaffelsesfaglig bistand kan dette skape masse ekstraarbeid, fordi man må bruke tid på å svare ut grundig skrevne, men rettslig feilaktige påstander. Og for klageren selv kan risikoen være at man lar seg overbevise av sin egen KI-genererte argumentasjon, og tror man har en sak, uten at man egentlig har det.
Når KI skriver tilbudet
Det samme gjelder i tilbudsfasen. Flere leverandører bruker nå KI til å utforme tilbudsdokumenter, enten for å skrive deler av teksten, eller for å forbedre språk og struktur. Det kan absolutt være positivt. Kanskje blir anbudene mer like i uttrykksform, og konkurransen handler mindre om hvem som er flinkest til å skrive, og mer om hvem som faktisk leverer de beste løsningene og tjenestene. Det kan i beste fall gjøre det enklere å evaluere tilbud fordi forskjellene i løsning vil komme tydeligere frem.
Samtidig reiser dette viktige spørsmål. Når teksten er skrevet av en språkmodell, har leverandøren da egentlig forstått oppdragsgivers behov? Og hva skjer dersom KI formulerer løfter eller beskrivelser som ikke stemmer med det leverandøren faktisk kan levere?
I en anbudskonkurranse står man uansett ansvarlig for alt som står i tilbudet. Også det som er skrevet av KI. Derfor er det viktig å bruke slike verktøy som støtte, ikke som erstatning for egen innsikt, vurdering og faglig forståelse. Det er derfor veldig viktig at man går over all tekst man har fått støtte av KI til å skrive før man sender det fra seg.
Les også: KI: Kunstige anskaffelser
Oppsummering
KI kan være en verdifull hjelper ved riktig bruk. Verktøyene kan senke terskelen for å delta i anbudsprosesser, og bidra til bedre struktur og tydeligere språk. Samtidig må både leverandører og oppdragsgivere være våkne for fallgruvene: falsk trygghet, feilinformasjon og manglende forståelse for innholdet i dokumentene som leveres. Og man må være oppmerksom på at KI kan være veldig overbevisende, men det betyr ikke at den har rett.
Det er fortsatt mennesker som har ansvaret, og står ansvarlig for det vi sender fra oss.
