Du har kanskje lagt merke til at anskaffelser omtales som Del I, Del II eller lignende. Hva betyr dette, og hvorfor klassifiserer vi anskaffelser på denne måten?
Du kan ikke bare si at en anskaffelse følger anskaffelsesregelverket. Det blir litt for enkelt. Anskaffelsesregelverket er stort, og består av mange sider.
Vi kan jo begynne med loven. Loven gjelder for alle anskaffelser, men den er bare overordnet. Den dukker raskt ned i en av flere forskrifter.
Flere forskrifter? Ja, det skal ikke være enkelt. Når du har fulgt alt som står i loven, må du velge en forskrift. Er det snakk om en konsesjon, så har du konsesjonskontraktforskriften. Er det strøm, vann, havn, luftfart eller noe lignende, så er det forsyningsforskriften, gjelder det forsvar og sånt har du forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, og for stort sett alt det andre, har du anskaffelsesforskriften.
Vent litt – finnes det flere forskrifter, og likevel så heter en av dem anskaffelsesforskriften? Ja, så klokelig har man innrettet dette systemet at en av forskriftene faktisk forvirrende nok heter noe som skulle få deg til å tro at den gjelder alt. Det gjør den altså ikke. For å unngå forvirring, blir den av og til omtalt som «klassisk» forskrift, eller FOA. Kjært barn kan forvirrende nok ha mange navn.
Heldigvis er denne klassiske forskriften også den vanligste.
Men det er mer
Så da var du ferdig? Neida. Vi skal videre ned i materien. Når du har funnet ut hvilken forskrift du skal følge, må du dykke ned i denne forskriften og se etter hvilket sett av regler som gjelder.
Her kommer vi til dette med «Del I», «Del II» osv.
Slik ser innholdsfortegnelsen i anskaffelsesforskriften ut:
Legger du merke til hva kapitlene kalles? Det er her dette med «Del» og romertall kommer fra. Men helt logisk er det ikke. Det finnes ingen anskaffelser som følger Del VI, for denne delen av regelverket er bare noen oppsummerende avsnitt.
Men det finnes altså anskaffelser som følger Del I, II, III og IV. Det er altså rett og slett for å gjøre det enkelt for oss selv at vi bruker delene av forskriften til å si noen om hvilke regler som gjelder.
Terskelverdier
Så hva handler de forskjellige delene om? Jo, de dreier seg stort sett om terskelverdier. Del I er de minste anskaffelsene, Del II er de mellomste og Del III er de største. Stort sett. Noen unntak er det, men la oss holde oss til det enkle, foreløpig.
Anskaffelser som følger Del I, er de minste anskaffelsene, med en kontraktsverdi under 1.3 millioner kroner.
Anskaffelser som følger Del II, er de nasjonale anskaffelsene med kunngjøringsplikt, altså de som får norsk flagg på Doffin. Skal vi være skikkelig pirkete, bør vi legge til at Del I gjelder for alle anskaffelser, så teknisk sett bør man si Del I og II, men det er det ganske mange som ignorerer i «dagligtale».
Anskaffelser som følger Del III er EØS-anskaffelsene, altså de som får EU-flagg på Doffin, og samtidig kunngjøres på TED.
Og for veldig, veldig mange anskaffelser fungerer denne oppdelingen helt brillefint.
Men det er noen skjær i sjøen.
For det første ligger det flere terskelverdier i Del II, nemlig en egen terskel for bygg og anleggsarbeider og en for de tidvis ganske sære tjenestene som ligger i vedleggslisten over «særlige tjenester». Hva med «Regummiering av dekk», for eksempel? Det er både ganske sært og altså også en særlig tjeneste. Her kan du lære mer om særlige tjenester.
Så har du noen anskaffelser som følger Del IV, selv om verdiene der er lavere enn kontraktsverdiene på nasjonale bygg og anleggsankaffelser, som jo følger Del II.
Stort sett, men ikke alltid
Så hvorfor snakker vi om Del I, II eller III? Jo, fordi de fleste anskaffelsene passer godt med denne enkle inndelingen. Ikke alle, men de fleste.
Systemet faller litt fra hverandre når man begynner å se på unntakene, men er det ikke sånn med ganske mange ting vi mennesker befatter oss med? Vi snakker jo ukritisk om «syden» for eksempel, selv om vi kanskje beskriver en salig tilstand av sand, sol og ferie, snarere enn en konkret himmelretning.
Uansett: snart er hele denne kategoriseringen borte uansett.
Borte?
Snart blir forskriftene til lover
Når vi på ett tidspunkt går vekk fra dagens anskaffelsesforskrifter og over til anskaffelseslover, vil denne oppdelingen forsvinne, og vi må finne opp nye måter å forenkle kategoriseringen av anskaffelsene på.
Så hvordan skal vi gjøre det? Vel, vi kan eksempelvis heller peke på terskelverdiene direkte. Altså slik:
I stedet for del I, kan vi si «under nasjonal terskel». I stedet for Del II, kan vi si under EØS-terskel (eller bare Under EØS), og Del III blir dermed «over EØS». Mange gjør det allerede, og de slipper jo å omstille hjernen.
Men hvis du kommer trekkende med «Del III» om noen år, er det kanskje noen som ikke skjønner hva du mener.
Så kanskje du bare skal begynne å glemme den gamle inndelingen allerede nå?
Klarer du det? Den som anskaffer får se.
