Særlig sære regler

Enkelte anskaffelsesregler er ganske rett fram. Andre er litt verre å få taket på. Bli med på en reise inn i den særeste vi har funnet så langt, nemlig bestemmelsene knyttet til kunngjøringen av særlige tjenester. Hvem vet, kanskje du lærer noe på veien, du også?

Regelverket for offentlige anskaffelser er sammensatt av nasjonale og felleseuropeiske regler, og man kan formode at det også er forskjellige meninger der ute i EØS-regionen om hvor stort handlingsrom den enkelte aktør bør ha. På den ene bastionen står de som ønsker utelukkende nasjonale regler, eller ingen regler i det hele tatt, kanskje. På den andre siden av tautrekkingen finner vi de som mener alt burde være felles i hele Europa. Motsetningene er til å ta og føle på, og ingen steder synes dette å ha gått riktig så grisete for seg som i tautrekkingen rundt særlige tjenester.

Særlige tjenester er definert i forskriftens vedlegg 2, og inneholder slikt som advokattjenester, post, catering, regummiering av dekk (!) og mye annet pussig. Hensikten med å skille dette ut er nok at dette skal være tjenester som er mindre egnet å få levert fra utlandet. Man kan undres over hva regummiering av dekk gjør på en slik liste, men man kan jo forestille seg at en advokat med utdannelse fra Bosnia ikke nødvendigvis vil egne seg like godt i en norsk rettssal, med norske lover og norsk rettspraksis.

Følgelig er det enklere regler for særlige tjenester, enn for eh… “vanlige” tjenester.

Eller er de virkelig enklere?

La oss starte reisen. Se for deg en kontrakt som i innkjøperens hode starter som en liten filleting til 80.000 kroner.

“Fribeløpet”

Under 100.000 eks mva finnes det ikke lenger noen regler, og anskaffelsen går i sin helhet under “radaren”. Det er kanskje skummelt å omtale dette som et fribeløp, men vi observerer at flere har begynt å se slik på det.

Del I

Men filletingen viser seg å være større. Den vokser i størrelse til 160.000 når innkjøperen får tenkt seg litt om. Nå har vi kommet til regelverkets Del I, og vi befinner oss i anskaffelsesfeltets vage nye verden og er fremdeles langt unna de virkelige komplikasjonene rundt særlige tjenester.

Del II

Men det baller på seg. Den lille filletingen viser seg å strekke seg over flere år, og sveller opp til nesten 1,2 millioner. Dermed sier §5-1(2)b at har vi kommet inn i det nasjonale regelverket, og må kunngjøre.

Greit nok, men før du har trykket på Doffin-knappen, kommer nabokommunene styrtende inn på kontoret dit og vil være med på greia de også. Kontrakten ender nå på 6,4 millioner kroner.

Så hva gjør du nå? Forskriftens § 5-3 sier jo tydelig at EØS-terskelverdien er 6,3 millioner kroner. Da er det vel en EØS-kunngjøring etter Del III som gjelder …eller?

Det er her den lett underholdende reisen begynner.

Rolig, nå

Du leter febrilsk etter holdepunkter, men konstaterer fort at Del III ikke er stedet for særlige tjenester. Del II av regelverket heter jo til og med “Anskaffelser under EØS-terskelverdiene og særlige tjenester“. Så hvordan kan det da i det hele tatt eksistere en EØS-terskelverdi for en særlig tjeneste, slik det står i §5-3? Hæ?

Du gløtter litt opp på paragrafen over, altså §5-2 om unntak fra Del II. Nederst her står det at disse unntakene “gjelder ikke for kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdien i § 5-3 annet ledd.”.

Med andre ord: Forskriftens Del I ramser opp mulige unntak fra plikten til å kunngjøre anskaffelser etter del II, men sier at disse ikke gjelder for særlige tjenester over 6,3 millioner. Din anskaffelse svever altså fremdeles i et limboland. Den følger ikke Del I, det står ingenting om særlige tjenester i Del III, og unntakene fra Del II gjelder ikke. Så hva gjelder?

Du satser på at det MÅ stå noe om dette i Del II, siden tittelen på denne delen faktisk avsluttes med “og særlige tjenester”. Kanskje det er så enkelt at du skal følge Del II både over og under 6,3 millioner, da?

Ja, det kan du jo tro.

Langt der nede i Del II kommer det noe som ødelegger for deg. I §8-17 står det at “Ved inngåelse av kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdien i § 5-3 annet ledd, gjelder i tillegg § 21-1”.

Hæ? Men §21-1 står jo i Del III?

Dette er et vanlig triks. I stedet for å skrive akkurat samme tekst to ganger, henviser man bare. Det samme trikset benyttes flere ganger i forskriften, og bidrar til at du må bla mye fram og tilbake. Programmerere kaller dette for objektorientering. Miljøaktivistene kaller det gjenbruk. Enkelte kaller det sikkert også tåkelegging.

Du har ihvertfall fått noe mer å forholde deg til. §21-1 er regler om kunngjøring i TED. Anskaffelsen din skal altså kunngjøres i hele EØS-regionen.

Nei, ikke spør hvorfor. Det er ikke sikkert det hjelper.

I neste paragraf får du dessuten svaret på hvorfor du ikke kunne bruke unntaksreglene for Del II. Der står det nemlig at “Kunngjøringsplikten gjelder ikke når oppdragsgiveren inngår [..] kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdiene, når vilkårene i § 13-3 eller § 13-4 er oppfylt”.

Mer gjenbruk, altså. Paragrafene 13-3 og 13-4 er unntaksbestemmelsene i Del III. De er strengere enn de i Del II, og det er altså disse du må følge for særlige tjenester over 6,3 millioner.

Nei, ikke spør hvorfor nå heller.

Du blar videre, og finner i §8-18 og 8-19 at du også må kunngjøre intensjonskunngjøringer i hele EØS-regionen, og at du må kunngjøre kontraktstildelinger på samme måte.

Til slutt finner du også ut i §10-2 at “Ved inngåelsen av en kontrakt om særlige tjenester over EØS-terskelverdien i § 5-3 annet ledd, gjelder reglene om karensperiode i § 25-2”.

Mer gjenbruk. Denne gangen den beryktede “Alcatel-pausen”, eller kravet om 10 dagers karensperiode.

Og her går du fort tom for holdepunkter, så la oss oppsummere: Hvis anskaffelsen din er en særlig tjeneste, og verdien er på mer enn 6,3 millioner, skal du fremdeles følge regelverkets Del II, men du skal i tillegg:

  • Kunngjøre i EØS-regionen
  • Benytte EØS-karensperiode
  • Kunngjøre kontraktstildeling
  • Benytte unntakene i Del III, ikke Del II

Det er ganske forvirrende, men krystallklart når man først har brukt noen timer på å lete seg frem (og tilbake). Man kan kanskje undres over hvorfor man ikke har gitt særlige tjenester en egen del, slik man har gjort for helse- og sosialtjenester (Del IV). Man kan også undres over om ikke dette kunne vært skrevet (en smule) enklere.

Men det er kanskje mer interessant å tenke på handlingsrommet. Når man vet alt dette, hva kan man da utlede om handlingsrommet?

Jo, en god del. Dette betyr eksempelvis at du kan benytte prosedyrene for tilbudskonkurranse etter Del II, og ikke være nødt til å plundre med totrinnsprosedyrer i Del III med tilhørende begrunnelser for unntak. Det er i seg selv en betydelig fordel. I tillegg er det enkelte andre bestemmelser som også er mindre strenge i Del II enn i Del III. Alle disse er nå til din disposisjon.

Hvorvidt du kan lempe på tilbudsfristen er litt uklart. TED saler jo ikke samme dag som de rir, så det er ihvertfall klart at du må bruke noe lengre tilbudsfrister enn du ville gjort i en ren Doffin-kunngjøring, men det står heller ingenting om at du må følge kravene om 30 dager, slik du må i Del III. Kortere frister er altså formodentlig greit.

Så der har du det. Lykke til med din neste anskaffelse av regummiering av dekk, organisering av moteshow eller kjernefysiske sikkerhetstjenester. Nå slipper du ihvertfall bli svimmel når du skal lete fram handlingsrommet!