Doffin – i tall

statistical-tables-1425109 Lurer du på hvor mye som egentlig kunngjøres på Doffin, og hva som vil skje neste år når kunngjøringsterskelen heves? Vi også. Bli med inn i statistikkens verden…

La oss begynne på toppen. I løpet av årets første elleve måneder (januar – november) er det kunngjort totalt 11 366 anskaffelser. Vi kan forvente oppunder 12 500 anskaffelser for hele 2016.

Anskaffelsene som er kunngjort så langt i år fordeler seg på 4 100 EØS-kunngjøringer, 590 frivillige kunngjøringer og hele 6 680 nasjonale kunngjøringer.

Prøv oss, du også!

Vi gjennomfører anskaffelser for offentlige oppdragsgivere over hele landet. Hvorfor ikke prøve oss, du også?

Allerede imorgen kan vi være i gang med å hjelpe deg med anskaffelsen din.

Få et uforpliktende tilbud nå

Fra måned til måned er det størst variasjon for de nasjonale anskaffelsene, der man ser en tydelig økning frem mot sommeren. For EØS og de frivillige kunngjøringene er antallet ganske jevnt i alle måneder.

I tillegg er det kunngjort rundt 600 veiledende kunngjøringer og 450 intensjonskunngjøringer i perioden. Mer enn halvparten av intensjonskunngjøringene følger nasjonalt regelverk.

kunngjoringer-i-2016
Anskaffelser i 2016. Tallkilde: Doffin

Altså kommer vi totalt opp i rundt 13 000 – 14 000 kunngjøringer. I tillegg kommer kunngjøringer av kontraktstildeling – som vi jo må forvente at det er minst like mange av som det er EØS-kunngjøringer, ikke sant? Vel, det skal vi se nærmere på en annen gang.

Hva med terskelhevingen?

Et betimelig spørsmål her og nå er hvor stor andel av anskaffelsene som følger nasjonalt regelverk, og hva neste års terskelheving vil ha å si for disse.

La oss prøve å finne et svar. For hele 2016 kan vi regne oss frem til ca 7 300 anskaffelser som følger regelverkets Del II.

Godt over halvparten av alle konkurranser på Doffin er altså nasjonale. De ser ut til å fordele seg ganske likt mellom stat og kommune. Dermed kan opp mot halvparten av de nasjonale kunngjøringene forsvinne etter nyttår, siden statens nasjonale kunngjøringsplikt i praksis forsvinner inn i den nye terskelhevingen. Altså får vi 7 300 / 2 = 3 650.

Men det er flere kunngjøringer som vil forsvinne. Vi har jo også kommunal sektor. Hvis vi antar at de nasjonale konkurransene i kommunesektoren fordeler seg ganske jevnt i verdi, vil kanskje så mange som halvparten av disse også forsvinne neste år. Altså 3 650 / 2 = 1 825.

En dramatisk reduksjon

Samlet kan vi altså ende opp med en nedgang fra over 7 000 nasjonale kunngjøringer i 2016 til kanskje bare 2 000 i 2017.

Og alle disse 5 000 anskaffelsene skal i fremtiden altså gjennomføres uten kunngjøring. Det er ganske mange anskaffelser, og berettiger nok bruken av ord som «dramatisk» og «betydelig».

I stedet vil disse 5 000 anskaffelsene nå følge regelverkets Del I, og de ganske vage reglene der.

Da vil statistikken på denne tiden neste år se ganske anderledes ut.

kunngjoringer-i-2017
Kunngjøringer i 2017 – vår gjetning basert på tall fra Doffin

Men er det noe å spare?

Men hvor stor verdi representerer disse anskaffelsene som ikke lenger er kunngjøringspliktige? Hvis man regner en snittverdi på mellom en halv og en million kroner, utgjør de til sammen 2-4 milliarder kroner, eller oppunder 1% av den samlede verdien av alle offentlige anskaffelser. I et slikt perspektiv er det kanskje ikke så dramatisk likevel. Ja, kanskje det egentlig er en forbedring, der fokuset flyttes over på de større anskaffelsene, hos både innkjøperne og ikke minst hos KOFA?

Eller er det det? Det er jo ikke slik at anskaffelsene kan foretas uten noe som helst arbeid. Det skal fremdeles gjennomføres konkurranse, man skal sammenligne tilbud og velge vinner. Nå må man selvsagt i tillegg kanskje lete opp mulige tilbydere, siden man ikke lenger er pålagt å bruke «radaren», altså Doffin.

Offentleglova endres ikke fra nyttår, så leverandørene har akkurat den samme innsynsretten i tilbudene, og kan således avdekke eventuelle feil som blir begått – hvis man som innkjøper skulle bli fristet til å ta for lett på oppgaven. Eksempelvis kan jo både leverandører og journalister bare henvise til den nye forskriftens §7-1 og be om å få se en protokoll for anskaffelsen, uansett om den er kunngjort eller ikke – og uansett verdi.

Men så var det dette med «radaren», da – altså Doffin. Det vil jo ikke være så lett å avdekke feil når du ikke får vite om anskaffelsen før kommunen tar i bruk den nye traktoren, eller publiserer den rapporten du så gjerne skulle vært med å gi til tilbud på.

Frivillighet

Et mulighet er at offentlige oppdragsgivere vil ta i bruk frivillig kunngjøring i større grad enn i dag.

I januar 2016 ble det kunngjort 40 frivillige kunngjøringer, og i årets 11 første måneder har tallet ligget ganske stabil på 30-60 frivillige kunngjøringer Hvor mange tror du det blir i januar neste år? Det kan bli interessant å se. Vi gjetter at det ikke blir så mange, men det ville vært en positiv overraskelse om vi tok feil.

Men hvor mye er det å spare?

Men tilbake til de to til fire milliardene som nå ikke lenger må kunngjøres. Man kan tenke seg at tidsforbruket per anskaffelse reduseres fordi man slipper å kunngjøre og formodentlig slipper å evaluere like mange tilbud. Man slipper dessuten å ha karensperiode, og kan følgelig inngå kontrakten raskere. Hva er dette verdt? Kan man sette et timetall på det? Ut fra vår egen erfaring gjetter vi på 3-4 timer, altså kanskje 10-20 millioner kroner spart per år totalt. Det er altså en besparelse på 0,5-1 %, sett opp mot volumet.

Samtidig vet vi jo at konkurranse ofte gir lavere priser og bedre tjenester. Kan vi sette en prislapp på det at disse 5000 konkurransene nå (muligens) blir utsatt for noe mindre konkurranse enn før? Vel, hvis man taper mer enn tre-fire tusenlapper i snitt per anskaffelse, så er regnskapet tilbake i null – besparelsen i det offentliges tidsbruk er spist opp av dårligere betingelser og priser.

Konsekvensutredning, noen?

Dette er kanskje begynnelsen på den konsekvensutredningen som departementet mente det ikke var behov for før kunngjøringsterskelen ble hevet. Vår foreløpige spådom er altså at vinningen går opp i spinningen. En raskere digitalisering av anskaffelsene ville nok hatt mye større praktisk betydning.

Men dette er selvsagt bare spådommer, løst fundert på de sparsomme tallene det er mulig å hente ut av dagens Doffin. Doffin har jo som kjent ingen statistikkmodul, selv om mange har ønsket seg det lenge.

Men vi har da klart å fravriste Doffin noen hemmeligheter, ihvertfall. Det skal vi fortsette med – selv om offentligheten altså kan få opp mot 5 000 anskaffelser mindre å ta med i statistikken sin i 2017.