Den nye forskriften som skal gjelde fra og med 2017 innebærer – slik vi ser det – et ganske stort tilbakeskritt for utbredelsen av konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i Norge og følgelig for digitaliseringen av offentlige anskaffelser.
Det er selvsagt mulig å benytte KGV på enhver anskaffelse. Men obligatorisk? Det blir det ikke. Akkurat som i dag, vil det for en stor andel av norske anskaffelser ikke være noe krav om elektronisk gjennomføring. Ja, faktisk vil en god del anskaffelser sendes like tilbake til «steinalderen» – ihvertfall når det gjelder gjennomføringskrav.
I en femten års tid har det vært slik at anskaffelser med en verdi på over 500.000,- eks mva må kunngjøres. Det har naturlig nok medført at mange konkurransegrunnlag har ligget åpent og enkelt tilgjengelige på Doffin – til fri nedlasting for alle som måtte være interessert. Med den nye forskriftsendringen økes terskelen for kunngjøringsplikt fra 500.000 til 1.100.000. Altså mer enn en dobling. Følgelig vil langt færre konkurransegrunnlag kunngjøres på Doffin – med de konsekvenser det måtte få for presse, statistikere, nysgjerrige innkjøpere, hvermannsen og, ikke minst, interesserte leverandører.
Dette er et tilbakeslag for åpenheten om offentlig pengebruk – noe vi håper en og annen journalist der ute vil ta tak i. Det er allerede mange sterke meninger om dette.
Men dette er også et tilbakeslag for utbredelsen av digitale anskaffelser.
Hvorfor? Følg med.
Den lenge bebudede – og for mange sterkt etterlengtede – plikten til å gjennomføre anskaffelser elektronisk har endelig kommet. Med forskriftsendringen fra nyttår sier den nye §22-1 at «All kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom oppdragsgiveren og leverandørene skal skje skriftlig ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler». Takk og pris. Endelig er det slutt på doble ringpermer og minnepinner som kjøres land og strand rundt.
Trodde du, ja.
Som du kanskje legger merke til er bestemmelsen om elektronisk kommunikasjon plassert ganske langt bak i den nye forskriften, langt inn i Del III – altså bestemmelsene for EØS-kunngjøringer. Riktignok er det henvist til disse reglene i Del II-regelverket også (§8-20). Følgelig gjelder kravene til elektronisk kommunikasjon for anskaffelser både etter Del II og Del III.
Men hva skjedde med Del I?
I den nye forskriftens Del I er det ingen slike regler. Det eneste som omhandler dokumentasjon er dette i §7-1: «Oppdragsgiveren skal oppbevare dokumentasjon som er tilstrekkelig til å begrunne viktige beslutninger i anskaffelsesprosessen. [..] Vesentlige forhold for gjennomføringen av anskaffelsen skal nedtegnes eller samles i en protokoll.».
Det er alt.
Og nå som terskelverdien heves, gjelder altså Del I for anskaffelser helt opp til 1.1 millioner kroner.
Vi klarer ikke å finne gode tall på hvor mange anskaffelser som nå går under både «offentlighetsradaren» og «KGV-radaren», men DIFI anslår at i antall anskaffelser kan dette berøre så mye som 80% av enkeltanskaffelsene som kunngjøres på Doffin. Det er i så fall ganske mange.
Så hva vil skje med disse anskaffelsen? Formodentlig vil noen bli gjennomført elektronisk likevel, siden mange offentlige oppdragsgivere uansett må anskaffe verktøy for de større anskaffelsene. Men hva stopper den offentlige oppdragsgiveren fra å gjøre akkurat som de alltid har gjort for de mindre anskaffelsene?
Vel, ingenting.
Forskriftsendringer kan tidvis være skikkelige politiske hestehandler, men det kan virke som om samfunnet som helhet faktisk blir både litt fattigere, og litt mindre preget av innovasjon etter handelen som har funnet sted her.
Vi tror ihvertfall at Norge, samlet sett, hadde vært bedre tjent med å beholde terskelverdien på 500.000, og at vi da hadde sett KGV-effektene mye raskere.
Mon tro hvor lang tid det vil ta nå.
2 thoughts on “Ny forskrift – et tilbakeskritt for digitalisering”
Kommentarer er stengt.