Du ber om tilbud, men hva er det du egentlig får? Tenk deg at du lurer fælt på hva brukerne dine forventer av det nye helsehuset som skal bygges. Derfor lager du en uformell spørreundersøkelse og inviterer alle til å komme med innspill. Flott! Innspillene renner inn, og snart har du nesten litt for mye
I anledning nasjonaldagen, kan det passe å se nærmere på den aller norskeste paragrafen vi har. Det oppleves nok til tider som frustrerende at det «bittelille» statlige anbudet på 1.51 millioner kroner må lyses ut i hele Europa sånn at leverandører i Kroatia og Luxemburg kan regne på det. Hvorfor skal de det? Det er
Hvorfor i alle dager skal vi diskutere lengden på et år? Følg med så får du se. Et år her på jorda er 365,25 dager langt, sånn omtrent. På Mars er året 687 dager, men det bor ingen der foreløpig, så vi kan vel for alle praktiske formål forholde oss til definisjonen her på jorda
Når det gjelder evaluering av innkomne tilbud, har DFØ anbefalt såkalt prissetting av kvalitet i et par år nå. Mange kvier seg og noen få tør å si hva de egentlig tenker om dette. Det kan hende du allerede har fortrengt hva forskjellen er, eller rett og slett aldri har fått helt taket på det,
Hva er «bærekraft» som «klima- og miljøbelastning» ikke er? Når Gro brukte ordet «bærekraft» for første gang på åttitallet var det starten på en ny måte å tenke på for mange nordmenn. Ordet er en god oversettelse av det engelske «sustainability», og har jobbet seg inn i hverdagsvokabularet siden. Men hva mener vi egentlig når
Har du vurdert å benytte dynamisk innkjøpsordning? Kanskje du bør lese dette først. Det er mange som snakker om dynamiske innkjøpsordninger, såkalt DPS, men ordningen er ikke bare rosenrød. Baksiden av medaljen blir sjelden like tydelig kommunisert. I noen sammenhenger blir DPS sett på som innovativt og nytenkende, men kanskje det kan være like nytenkende
En fersk gebyrsak fra KOFA kan få en til å lure på hva hensikten med intensjonskunngjøringer egentlig er. I KOFA-sak 2023/0812 blir DFØ ilagt gebyr for å ha brutt kunngjøringsplikten. Dette til tross for at de har benyttet intensjonskunngjøring og foretatt markedsundersøkelser i forkant. Bryter ikke det med hele intensjonen (!) bak intensjonskunngjøringer, da? Reglene
Det er viktig å ikke glemme selve grunnen når du begrunner unntak fra miljøbestemmelsene. En artikkel på Anbud365 belyser et litt typisk problem, nemlig at man glemmer bort selve essensen når man kaster om seg med paragrafer. I denne sammenhengen snakker vi om å skrive seg ut av å bruke miljø som tildelingskriterie med 30%
Statlige virksomheter får ikke brukt handlingsrommet sitt ordentlig. Hva skyldes det? Det er ikke alltid så lett å skjønne hvilken del av forskriften man skal benytte. En ekstra forvirrende sak, er sammenhengen mellom statlig EØS-terskel og generell nasjonal terskel. La oss ta det med teskje: Hvis kontrakten din har en kontraktsverdi som overstiger 1,3 millioner,
Careful what you wish for, er det noe som heter. Nå har uttrykket fått en ny mening for anskaffelser. Vi skal til en kommune som i beste mening forsøkte å oppfylle det nye forskriftskravet om å vekte miljø tredve prosent i en vareanskaffelse. Leverandøren som ikke vant, var ikke enig i tilnærmingen, og sendte saken
