Epost – var det lov eller ikke?

KOFAs avgjørelser er ikke alltid så lette å bli klok på. Var det brudd eller var det ikke?

I en konkurranse fikk leverandørene lov til å levere tilbud på epost. Konkurransen var kunngjort på Doffin etter Del II som en bygg- og anleggsanskaffelse, og er sånn sett underlagt «KGV-paragrafen» som oppstiller krav om elektronisk innlevering. Med andre ord: oppdragsgiver skulle brukt KGV, for eksempel Tendsign, EU-Supply eller Mercell.

Men i denne konkurransen var det altså mulig å levere tilbud via epost, og to leverandører gjorde nettopp det – begge før den angitte tilbudsfristen.

Når den ene leverandøren vant, trakk den andre leverandøren opp dette ankepunktet – det var jo ikke lov å levere tilbud på epost!

Hvorfor ingen av tilbyderne brydde seg om denne feilen før tilbudsfrist kan vi jo bare spekulere i.

Epost= fy-fy!

KOFA redegjør klart og greit for hvorfor epost er fy-fy i slike anskaffelser. Eller som de sier det: «Det vil i denne saken foreligge en risiko for rettsstridig bruk av opplysningene, ved at tilbudet har vært tilgjengelig for innklagede før tilbudsfristens utløp».

Nettopp. Det er jo litt av poenget med KGV – oppdragsgiver skal ikke kunne åpne tilbudene før fristen, og leverandørene skal ikke kunne endre tilbudene etter fristen. De som har levd riktig lenge, husker sikkert hvordan tilbud en gang i tiden kom i anonymiserte konvolutter, esker og bæreposer og ble levert forseglet i oppdragsgivers resepsjon – gjerne med sekketralle.

Brudd!

Så da måtte vel oppdragsgiver avlyse konkurransen? Vel, du kan få det inntrykket hvis du bare leser ingressen i KOFA-saken. Der sto det nemlig at «Klagenemnda slo fast at adgangen til å levere tilbud via e-post innebar et brudd på regelverket».

Elller?

Ja, de sier at det var et brudd, men så kommer det finurlige: KOFA tror på oppdragsgiver når de sier at tilbudene ikke ble rørt før etter tilbudsfrist. Videre noteres det at begge leverandørene fikk anledning til å avklare forhold ved tilbudene. I sum mener KOFA dermed at det derfor ikke foreligger noen avlysningsplikt, bare et brudd på reglene (hva nå enn det måtte bety for en lekmann).

Så der har du oppskriften hvis du ved et uhell skulle komme til å tillate at tilbudene leveres på epost: sørg for at du ikke åpner tilbudene før tilbudsfrist, og sørg for dialog med begge (alle?) tilbyderne.

Er det så enkelt? Ja, det kan faktisk se sånn ut, ihvertfall i denne KOFA-saken.

Men det er nok litt risikabelt å bruke denne saken som en generell tillatelse til å droppe KGV i fremtidige anskaffelser. KGV har jo dessuten en og annen fordel – det var jo derfor det i sin tid ble obligatorisk.

Les mer om fordeler med KGV her:

…og glem epost – selv om KOFA synes det er greit, kanskje, muligens, av og til.