De foreløpige resultatene fra spørreundersøkelsen vår gir noen interessante svar. Ikke uventet kan man ihvertfall si at det er et visst rom for forbedring innenfor offentlige anskaffelser.
Det er ikke lett å finne anbud
En helt annen ting er at det er svært mange anbud under 500.000,- og hvor blir det av disse? Et lite fåtall kjøres som frivillige kunngjøringer og vises på Doffin. Det store flertallet havner bare i epostkassen til de 3-4 leverandørene som oppdragsgiver tilfeldigvis vet om. Da er det ikke lett å finne anbud hvis du er tilbyder nummer fem.
Det er ikke lett å forstå oppbygningen av anbudene
Det er innkjøpskontoret helt enig i.
Det finnes like mange måter å sette sammen et konkurransegrunnlag på som det finnes oppdragsgivere, ja man kan nesten si at det er like mange muligheter som det finnes mennesker – for selv en og samme oppdragsgiver benytter av og til mange forskjellige maler for oppbygning.
I forskriften står det at man skal lage et konkurransegrunnlag «dersom vilkårene for konkurransen ikke kan beskrives tilstrekkelig utfyllende i kunngjøringen». Med andre ord peker forskriften på Doffin og oppbygningen der. Kanskje alle burde tenke litt på det? På Doffin er det en fastlagt struktur som er lik for alle anskaffelser – hvorfor er det ikke flere konkurransegrunnlag som fanger opp dette?
Uansett bør man i det minste skille tydelig på disse fire hovedpunktene, og ikke blande de sammen i dokumentet, slik mange gjør:
- Kvalifikasjonskrav
- Kravspesifikasjon
- Tildelingskriterier
- Kontrakten
Dernest burde flere bruke tilbudsmaler. En tilbudsmal er på en måte et dokument der du skriver tilbudet rett inn i konkurransegrunnlaget. På den måten blir det mindre rom for misforståelser. Det blir litt som å svare på en spørreundersøkelse – spørsmålet står rett over svaret du gir. Med mer utstrakt bruk av elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) vil nok dette bli mer selvsagt fremover.
Det kommer mer fra spørreundersøkelsen etter hvert…