ESPD – monster eller redning?

Håndverkerbransjen i Danmark raser mot det nye europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD).

Danskene har hatt dette skjemaet en stund allerede. Her på berget ble det obligatorisk på alle EØS-anskaffelser fra 1. januar 2017, så nå må nok også alle norske innkjøpere og leverandører gjennom disse fasene:

  1. Avvisning: Skjemaet gjelder ikke for meg (jo, det gjør det)
  2. Sinne: Skjemaet er irriterende, tullete og idiotisk (get over it)
  3. Avmakt: Jeg erkjenner at jeg må bruke det, men det er jo ikke noe fremskritt (joda, vær tålmodig bare)
  4. Ny giv: Fantastisk. Dette nye skjemaet gjør jo alt så mye enklere

Vi kommer nok til fase 4 til slutt, alle sammen. Enkelte dansker ser jo allerede ut til å ha kommet til fase 2.

Skjemaet er beskrevet nærmere i forskriftens §17-1. Dette høres jo ganske forlokkende og forenklende ut:

Leverandøren skal levere det europeiske egenerklæringsskjemaet sammen med forespørselen om å delta i konkurransen eller tilbudet som foreløpig dokumentasjon for
a) at han oppfyller kvalifikasjonskravene
b) at det ikke foreligger grunner for avvisning
c) at han oppfyller eventuelle utvelgelseskriterie

Men det er kanskje ikke så rart det er akkurat håndverkerne som er irritert. Det jo ikke uvanlig at de benytter underleverandører, og da må de forholde seg til sjette ledd i bestemmelsen også:

(6) Dersom en leverandør støtter seg på kapasiteten til andre virksomheter, skal virksomhetene levere separate egenerklæringer.

Med andre ord: er du avhengig av seks underleverandører, skal du levere SYV ESPD-skjemaer.

Det i seg selv er ikke nødvendigvis så vanskelig, men at det kan virke unødvendig, det kan vi lett forstå. Det kommer jo typisk i tillegg til eksempelvis forpliktelseserklæringer.

Og hva er det så du skal svare på? Vel, målet er å svare «nei» på alt – og gi de som ikke kan svare «nei» en mulighet til å forklare seg.

Ja, hvis man i det hele tatt forstår hva det blir spurt om, da. Her er et par eksempler fra skjemaet:

Har leverandørens forretningsførsel har [sic] blitt stanset?
Angi hvorfor man under nevnte omstendigheter likevel er i stand til å utføre kontrakten, tatt i betraktning gjeldende nasjonale bestemmelser og tiltak vedrørende fortsettelse av forretningsaktivitetene? Det er ikke nødvendig å angi disse opplysningene hvis avvisning av leverandørerer [dobbel-sic] gjort obligatorisk i henhold til gjeldende nasjonal rett uten mulighet for unntak.

La oss ta et annet eksempel, bare for å gni det inn:

Er leverandøren selv eller en person, som er medlem av leverandørens administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan eller har kompetanse til å representere eller kontrollere eller treffe beslutninger i slike organer, ved rettskraftig dom blitt dømt for terrorhandlinger eller straffbare handlinger med forbindelse til terroraktivitetved [sic] en dom avsagt for ikke mer enn fem år siden, eller en avvisningsperiode fastsatt direkte i dommen som fortsatt gjelder?

Med mindre du er jurist, er du sikkert litt svimmel nå (ja, vi tror selv jurister kan synes at dette er litt i overkant tungt). Du lurer sikkert blant annet på hva [sic] betyr. Jo, [sic] er det vi som skriver skriver når vi siterer tekst og ønsker å påpeke at det er skrivefeil i originalteksten. ESPD-skjemaet er stappfullt av skrivefeil. Det er dessverre også fullt av elendig språk, tvetydigheter, og ekstremt tunge setninger.

Vi kan jo trøste oss med at setningene er like byråkratiske og tungrodde på alle europeiske språk, her er samme tekst på gresk, for eksempel:

Υπάρχει τελεσίδικη απόφαση εις βάρος του ίδιου του οικονομικού φορέα ή οποιουδήποτε προσώπου το οποίο είναι μέλος του διοικητικού, διευθυντικού ή εποπτικού του οργάνου ή έχει εξουσία εκπροσώπησης, λήψης αποφάσεων ή ελέγχου σε αυτό για τρομοκρατικά εγκλήματα ή εγκλήματα συνδεόμενα με τρομοκρατικές δραστηριότητες με καταδικαστική απόφαση η οποία έχει εκδοθεί πριν από πέντε έτη κατά το μέγιστο ή στην οποία έχει οριστεί απευθείας περίοδος αποκλεισμού που εξακολουθεί να ισχύει;

Var det gresk for deg? Vel norsk er kanskje også «gresk» for en greker, men et norsk ESPD-skjema, det vil han forstå. Han kan nemlig få det på gresk!

Det er deler av jo poenget her. Teksten i ESPD-skjemaet er tilgjengelig på alle språkene i EØS-regionen.

Det andre poenget med skjemaet er at det inneholder standardiserte grunner til avvisning og standardiserte kvalifikasjonskrav. Over tid vil dette formodentlig lede til at det blir enklere, ikke vanskeligere å levere tilbud, også for den lille håndtverkeren i Danmark.

Skjemaet er også elektronisk, selv om dagens løsning ikke er spesielt selvforklarende for førstegangsbrukere, og mange misforstår og skriver ut og signerer skjemaet på papir. Etterhvert vil det nok komme enklere dataløsninger også – som gjør det mulig for alle å forstå at det ikke er nødvendig å skrive ut på papir!

Men fram til alt dette går på skinner er det et stykke vei å gå. Håndverkere og alle oss andre må dermed smøre seg med litt ESPDmodighet [sic].