Har vi fått nok innsyn?

dark-secrets-1237263

Alle vi som jobber med offentlige anskaffelser har vært med i et gigantisk saksbehandlingseksperiment som strekker seg over nesten ti år. I 2009 skjedde endringen som åpnet for det innsynsregimet vi har i dag. Dagens ordning innebærer at leverandører kan be om innsyn i tilbud etter at tildeling har skjedd, og det gjør de etter vår erfaring relativt ofte.

Nå inviterer Anbud365 til spørreundersøkelse om innsynskrav.

Hvert innsynskrav er et eget lite prosjekt der hensynet til leverandøren som har gitt tilbud må balanseres opp mot hensynet til leverandøren som har bedt om innsyn, og vurderingen tar deg ned i hundrevis av enkeltpunkter som må vurderes. Ja, spisser det seg skikkelig til kan det dukke opp advokater også – på begge sider av sladden. Krangelen om hva som kan og ikke kan utgjøre en forretningshemmelighet kan pågå i årevis.

Vi har skrevet om dette flere ganger før, blant annet i Historien om Offentleglova og når KS kom med sitt hjertesukk om saken. Vi gjengir hjertesukket her:

Våre medlemmer opplever også at innsynsbegjæringer ofte fremmes primært for å se sine konkurrenter i kortene, og ikke etter lovens intensjon om å etterprøve forvaltningens saksbehandling.Etter ikrafttredelse av offentleglova har KS sett flere enkeltsaker hvor innsyn i tilbud før kontraktsinngåelse har vanskeliggjort gjennomføring av ny konkurranse når forutgående konkurranse har vært mislykket eller av annen årsak må avlyses. Dette er en situasjon verken oppdragsgivere eller leverandørene er tjent med. KS mener i likhet med håndhevelsesutvalget at regelendringen 2006- loven fører med seg må revurderes.
KS mener de uheldige konsekvensene regelendringen har medført, vil bli betydelig redusert ved at tidspunktet for innsyn settes slik regelen var [før].

Det er ikke hyggelig lesing. KS antydet altså at reglene misbrukes. Når regler misbrukes, ligger de ofte lagelig til for hugg.

Men blir de misbrukt? Eller skyldes innsynskravene en underliggende mangel på tillit til anskaffelsesprosessen? Kan det i så fall være at det, samlet sett, er bedre å håndtere innsynskravene enn at frontene skal bli enda steilere?

Det er lett å havne i en bås her. Man kan tenke seg flere båser.

OlaMøt Ola. Ola er en pragmatisk, og praktisk anlagt innkjøper som tenker at det en leverandør har skrevet i et tilbud umulig kan være så skadelig å dele med andre – han har jo allerede delt det med deg. Han fnyser av svarte sladder og deler om seg med usladdede tilbud når innsynskravene kommer. Leverandørene får det de ber om og mere til. De elsker/hater ham for det – litt avhengig av om de har fått utlevert informasjon eller blitt utlevert. Siden det alltid er flere tapere enn vinnere i konkurranser, sitter Ola med et positivt inntrykk. Han sitter også med et par KOFA/rettssaker som irriterer ham veldig – det er visst leverandører der ute som er frekke nok til å påstå at han bidrar til industrispionasje. Ærlig talt. Tilbud er offentlige til det motsatte er bevist!

 

jonasMøt Jonas. Jonas er den forsiktige typen. Han liker ikke konflikter, men han liker enda mindre å bli beskyldt for å ha gjort noe feil. I balansen mellom å bli beskyldt for å utlevere for mye og for lite informasjon, gjemmer han seg som regel bak sladden. Han liker å støtte seg på leverandørens sladdede versjon, som han alltid ber de legge ved tilbudet sitt. Når han får klager på at det er sladdet for mye, utsetter han karensperioden og ber leverandøren sladde tilbudet sitt på nytt. Ingen liker ham spesielt godt for dette, men Jonas er ikke opptatt av å bli likt. Han er opptatt av å unngå konflikter.

 

trondMøt Trond. Trond har lest halmstråene i forvaltningslovens §13(2) til øyet blir stort og vått. Vekselvis står han på barrikadene for leverandører som ikke vil at tilbudet deres skal bli en rekrutteringsbase for konkurrenten, eller så forsvarer han retten til innsyn i det omstridte vedlegget som vinner ikke vil utlevere og nr. 2 synes er helt sentralt i hans vurdering av om det er begått en feil i evalueringen. Han leser KOFA-avgjørelser, rettsavgjørelser, og tråler websidene til leverandørene for å se hvor mye av det hemmelige som egentlig allerede er offentlig. Når innsynskravene kommer låser han seg inne på kontoret sitt, og der inne står tiden stille for Trond. Han kommer til slutt ut igjen med en balansert og veloverveid beslutning – men for resten av verden har tiden gått. Tiden er relativ, og Trond forstår ikke at folk ikke synes han er effektiv.

Ola, Jonas og Trond finnes i tusenvis av utgaver og variasjoner utover det ganske land. Daglig behandler de innsynskrav, og i mange tilfeller gjør de nok feil – grove feil også.  Ola utleverer forretningshemmeligheter, Jonas bidrar til et mindre åpent samfunn, og Trond drar opp transaksjonskostnadene.

Det blir spennende å se om Anbud365 kommer til samme konklusjon som KS, eller om Trond, Ola og Jonas har lært litt av hverandre i årene som har gått.

Som vi konkluderte i Historien om offentleglova:

I sum vil du nok i bunn og grunn fortsatt ha lover som gir almenheten rett til innsyn. Poenget er at den som ber om innsyn har en rett. Det er en rett du bør bruke med omhu.