Hva er galt med forholdsmetoden, KOFA?

I en rekke saker tar KOFA opp hvordan man gir poeng for pris i konkurranser, ikke minst i KOFA-sak 2014/95 hvor den såkalte forholdsmessige metoden får gjennomgå.

Men har de rett? En innkjøper fra kommunenorge som Innkjøpskontoret AS har vært i kontakt med er ikke helt med på KOFAs noter.

La oss ta tak i KOFA-sak 2016/41 fra juni i år, hvor KOFA uttaler følgende i premiss 28:

I evalueringen av tildelingskriteriet «Totalkostnad» anvendte innklagede den forholdsmessige metoden. Kjennetegn ved den forholdsmessige metoden er at prisforskjeller gis forskjellig uttelling på ulike steder i skalaen, og at hele skalaen aldri vil benyttes. Metoden gir størst poengutslag når det er små differanser mellom tilbudet med lavest pris og andre tilbudspriser. Når forskjellen mellom lavest pris og øvrige tilbudspriser er større, vil derimot prisøkninger gi lite utslag i poengscoren. Bruk av metoden vil derfor føre til at nivået på den laveste tilbudsprisen er styrende for de øvrige tilbudsprisenes uttelling. Videre vil metoden føre til større poengutslag i intervallet nært opp til den laveste prisen, og små poengutslag ved høyere tilbudspriser.

Det er jo de offentlige innkjøperne rundt om i det ganske land som skal forstå og forholde seg til disse premissene. Spesialrådgiver i innkjøp Marit Solfjeld reagerte på denne ganske bastante uttalelsen og har tatt den opp med KOFA. Utfra hennes matematikkforståelse fra ingeniør- og økonomifag var det noe som skurret.

– KOFA viser manglende forståelse for den matematiske modellen forholdstall, sier hun til Innkjøpskontoret AS, – modellen er veldig enkel: forholdet mellom prisene er lik forholdet mellom poengscorene, og score er omvendt proporsjonal med pris. Derfor er påstandene i premiss 28 i beste fall upresise og kan oppfattes som helt feil.

 

Dersom en konkurranse skal avgjøres på bakgrunn av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, har selvsagt valget av beregningsmodell for pris betydning, og det finnes en lang rekke metoder for å gi score på pris. DIFI har en fin oversikt over mange av dem, inkludert både forholdsmessig og lineær. Hvorfor skaper KOFA usikkerhet om bruk av den forholdsmessige metoden?

 

La oss ta for oss påstandene fra KOFA-saken, en etter en:

Kjennetegn ved den forholdsmessige metoden er at prisforskjeller gis forskjellig uttelling på ulike steder i skalaen, og at hele skalaen aldri vil benyttes.

 

– Dette er feil, sier Marit Solfjeld, alle prisforskjeller vil få samme forholdsmessige  utslag som poengscoren uansett hvor du er på skalaen.

 

Metoden gir størst poengutslag når det er små differanser mellom tilbudet med lavest pris og andre tilbudspriser. Når forskjellen mellom lavest pris og øvrige tilbudspriser er større, vil derimot prisøkninger gi lite utslag i poengscoren.

 

Dette er også fullstendig feil, ifølge Solfjeld, – metoden gir eksakt det samme forholdsmessige poengutslaget som prisforskjellen helt uavhengig av om det er store eller små prisforskjeller.

 

Bruk av metoden vil derfor føre til at nivået på den laveste tilbudsprisen er styrende for de øvrige tilbudsprisenes uttelling.

– den laveste prisen skal alltid ha høyeste score og de andre prisene skal ha score som står i forhold til den laveste prisen. Derfor er alltid den laveste prisen styrende for hvilken score de andre prisene skal ha. Men sett i forhold til det beste tilbudet gir metoden eksakt det samme poengutslaget som prisforskjellen helt uavhengig av om det er store eller små prisforskjeller.

 

Videre vil metoden føre til større poengutslag i intervallet nært opp til den laveste prisen, og små poengutslag ved høyere tilbudspriser.

 

– Nei, sier Marit Solfjeld, metoden gir eksakt det samme forholdsmessige poengutslaget som prisforskjellen helt uavhengig av om det er store eller små prisforskjeller. Har du 10% høyere pris enn det laveste, vil det laveste få 10% høyere score enn deg – har du 35% høyere pris, vil det laveste få 35% høyere score enn deg.

 

Marit Solfjeld er ikke i tvil om hva hun tenker om KOFAs grep om saken:

 

-Det er fortvilende å se at KOFA, som er premissgiver for offentlig sektor, gang på gang kommer med uttalelser som tyder på at de ikke forstår matematiske modeller. I praksis så kan det av og til oppfattes som om de sier at 2+2 ikke alltid er 4, noen ganger blir det 3 og noen ganger blir det 5.

 

I sak 2014/95 mente KOFA at oppdragsgiver hadde brutt reglene ved å benytte forholdsmessig metode:

 

Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt forskriften § 13-2 (2) ved å benytte en forholdsmessig prisevalueringsmodell som tilbyderne ikke var gjort kjent med på forhånd. Bruken av modellen kunne ikke anses egnet til å sikre den fastsatte vekten av tildelingskriteriet pris.

 

Metoden som tilbyderne ikke var gjort kjent med på forhånd var altså den forholdsmessige metoden. Når du leser saken kan det se ut til at KOFA mener at en lineær metode for å gi score på pris ville vært forutberegnelig, mens en forholdsmessig metode ikke er det.

KOFA er jo opptatt av at begrunnelser ikke skal være vilkårlige, urimelige eller basert på feil fakta. Da ville det vært interessant å høre hvordan de selv egentlig har kommet frem til at å velge den forholdsmessige metoden ikke er forutberegnelig.

Skulle vi eller Marit Solfjeld få et oppklarende svar på dette fra KOFA, skal vi selvsagt skrive mer om saken.

Er dette vanskelig å forstå? Prosentregning er ikke alltid enkelt. Innkjøpskontoret AS har derfor laget en enkel historie om epler som kanskje kan illustrere dette.