Vi må beklage den noe tabloide overskriften, men det er stort sett likevel sant, og godt er det.
Som vi alle vet, så har Norge bestemt seg for å flytte alle anskaffelsesreglene fra forskrift til lov. Det har flere konsekvenser: for det første vil det bli vanskeligere å endre reglene i fremtiden, siden man trenger et større politisk flertall for å endre en lov enn å endre en forskrift. Det er kanskje ikke så dumt, for da slipper vi ihvertfall at reglene hopper frem og tilbake fra regjering til regjering.
I teorien, ja. Men i praksis er det vel ganske langt mellom de forskriftsmessige krumspringene. Den siste store endringen i regelverket kom vel strengt tatt så langt tilbake som i 2017.
Så man kan jo spørre seg hvorfor man i det hele tatt skal gjøre dette. Fungerer det ikke greit nok idag, da?
Endring – koste hva det koste vil
Men vi har altså bestemt oss for å gjøre endringen. Da kommer jo den andre konsekvensen: tidsbruk. Alle som befatter seg med anskaffelsesreglene, må nå lære seg alt på nytt. Det vil kanskje ikke hete Del I, II og III lenger. Alle bestemmelser vil ihvertfall få ny paragraf og ny (og tolkbar) ordlyd.
Det kan dessuten hende at en del rettsavgjørelser mister litt av sin verdi, siden de var basert på forskriftsbrudd, ikke lovbrudd – som formodentlig er mer alvorlig. Alle avgjørelser må uansett «oversettes», slik at man forstår hvilke nye bestemmelser de (kanskje) baserer seg på .
Dette vil selvsagt bli en gullgruve for alle som jobber med kurs og litteratur på anskaffelsesområdet – men kanskje ikke særlig nyttig for samfunnet forøvrig. Du kan jo spørre deg selv: hadde det vært nyttig å bytte fra gul til blå bakgrunnsfarge på alle trafikkskilt? I en slik kost/nyttevurdering, er det definitivt ett element alle ville tenkt på: hva koster det å bytte ut tusener på tusener av trafikkskilt over hele landet? Vel, en endring fra forskrift til lov, vil også kreve utskiftning av ubegripelige mengder med informasjon i bøker, nettsteder, veiledere, kursmateriell, oversikter, datasystemer og innkjøper-hjerner.
Men det blir vel en kamp mot vindmøller å mene at dette er irrasjonelt. Så tilbake til overskriften: hva er det som er satt på vent?
Med sneglefart mot framtida
Jo, samtidig som vi har vurdert denne lovendringen, har EU beveget seg i sneglefart mot et nytt direktiv. Det kan føre til at alle EØS-reglene endrer seg – kanskje allerede i 2027.
Ser du hva det kan føre til? Jo, det kan hende vi i Norge nå innfører en ny lov og kjører masse kurs på dette, for så å måtte gjøre mesteparten av operasjonen en gang til…
Slik skriver Departementet om saken:
«Departementet vil imidlertid vente med å følge opp disse forslagene. Departementet legger ved denne vurderingen særlig vekt på at Europakommisjonen synes å ta sikte på å fullføre revisjonen av direktivene i løpet av 2026. En alternativ fremgangsmåte ville påført oppdragsgiver og leverandører administrative kostnader ved å tilpasse seg to runder med omfattende endringer i regelverket på få år. Dette ville etter departementets vurdering være uheldig.»
Det er i det minste positivt at Departementet ser ut til å ha tatt inn over seg at endringene er «omfattende». Men de har ikke tenkt å gi seg på de nasjonale reglene. De vil at vi skal flytte de nasjonale reglene til lovs form fra årsskiftet 2025/2026, og vente med EU-reglene til det kommer nye regler fra Brussel.
Back to the nineties
Det er neppe smart. For det første får vi da forskjellige regler for de større og mindre anskaffelsene, slik vi hadde for 30 år siden. For det andre vil vi velge en logikk og språkdrakt på de nasjonale reglene som kanskje ikke kommer til å rime så godt med de nye reglene fra EU – når de nå en gang kommer.
EU har forøvrig mye å holde på med om dagen. Hvor sannsynlig er det at det vil komme nye regler med det første? Man kan jo tenke på at EU fremdeles strever med å få vedtatt seg bort fra sommertid, selv om dette har ligget på bordet i årevis nå (ihvertfall siden 2018).
Dermed risikerer vi å måtte leve med ett nytt sett med regler for nasjonale anskaffelser, og det «gode gamle» regelverket over EØS. Så kommer det en dag (2029, kanskje?) nye regler over EØS, og disse spriker såpass i form og logikk at Departementet ser seg nødt til å revidere de nasjonale reglene på nytt – med nye påfølgende kurs og oppdateringer på nettsider og i kursmateriell. Velkommen tilbake, alle kursholdere!
Kanskje vi like gjerne skulle tatt den pragmatiske tilnærmingen og beholdt dagens regler til EU blir ferdig med de nye reglene sine?
Ja, kanskje vi heller kunne brukt energien på å bli skikkelig flinke på å anskaffe – uansett hvilket regelverk vi bruker til det?
Det hadde vært noe.
