Gode gamle paragraf fem

Det enkle er ofte det beste, sier en kjent reklame. Samtidig finnes det et dekkende (om enn noe dramatisk) uttrykk for situasjoner der det enkle blir litt for enkelt: å kaste babyen ut med badevannet.

Dagens §5 i anskaffelsesloven ser slik ut:

Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre høy forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører.

En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse.

Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen.

Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier.

Oppdragsgiver skal ikke
a.    diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet,
b.    bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for å hindre konkurranse, eller
c.    dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt å unngå at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kommer til anvendelse.

I det nye lovforslaget er denne teksten tenkt erstattet med følgende:

Oppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøv­barhet og forholdsmessighet.
Spørsmålet er om denne ene setningen virkelig kan være dekkende for alt det den gamle paragrafen omtalte. Spesielt handler dette om utdypningen av hva likebehandling faktisk er for noe. Om ikke annet har dagens lovtekst en ganske oppdragende effekt, siden flere konkrete forhold er beskrevet – helt konkret.
Er vi sikre på at alle de tusener av offentlige ansatte som skal inn og lese den nye paragrafen i årene som kommer vil være i stand til å forstå at likebehandling eksempelvis betyr at man ikke skal bruke tekniske spesifikasjoner for å hindre konkurranse? Vil man forstå at kriteriene skal være objektive? Hva skjer når man fjerner ordet “diskriminering”? Vil det bli færre eller flere juridiske konflikter når jurister skal tolke ordet “likebehandling” ut fra rettskilder og tidligere avgjørelser? Og hva med “god forretningskikk” er det selvsagt at det er en del av de grunnleggende prinsippene om konkurranse?
Vi kunne nok ønske oss at forenklingen ikke var fullt så radikal. Hva synes du?