Den siste oppdateringen av Doffin, Norges kunngjøringsdatabase, har vært skuffende tross forbedret hastighet og brukervennlighet på overflaten. Kritikk rettes mot skjulte tilbudsfrister, feil tidsangivelser, og dårlige oversettelser. Byråkratiske problemer og ansvarsfraskrivelser mellom KGV-leverandører, DFØ og EU byråkratiet nevnes som hovedårsaker til manglene.
Hva har skjedd i det snaue året som har gått siden DFØ tok over stafettpinnen fra EU-Supply som drifter av Norges kunngjøringsdatabase, Doffin? Skuffende lite, egentlig.
Oppdatering 16. september: Våre bønner er hørt, ihvertfall delvis: nå vises tilbudsfrist på forsiden, i lokal norsk tid. Blar man nedover i materien står det fremdeles «Skjebne» om delkontrakter og langt nede i bunnen står fremdeles tidsfristene i zulutid – men på øverste nivå har det altså åpenbart skjedd noe.
En absurd introduksjon
La oss starte med noen selvfølgeligheter: Hvis du går til dagligvarebutikken din, er det da vanskelig å finne åpningstidene? Nei, de står overalt og med store tall og bokstaver. Hvilken tidssone er så disse åpningstidene oppgitt i? Jo, de er selvsagt oppgitt i lokal tid, der butikken ligger. Hvis du går inn på en nettside for å kjøpe nytt boblebad, må du da skrolle gjennom 18 sider med tekst for å bestille? Ikke det, nei.
Synes du dette var en usaklig innledning til en artikkel om Doffin? You wish.
Noe å være stolt av
Så litt bakhistorie (mer saklig denne gangen): Doffin er en representant for alt det kule Norge har gjort i moderne tid; Med SSB var Norge tidlig ute med bruk av datakraft til å lage bedre statistikk – veldig tidlig ute. Det kan vi være stolte av. Doffin tok over for Norsk Lysningsblad og var et tidlig eksempel på en elektronisk database, ikke bare i Norge, men internasjonalt. Så vi kan være stolte av Doffins forhistorie.
Men hva med Doffin anno 2024? Er det noe å være stolt av der?
Lynrask
La oss ta det positive først: Doffin har blitt ubegripelig mye kjappere. Søketreffene endrer seg nesten før du har rukket å løfte fingrene fra tastaturet. Det er også ganske lett å søke seg fram mellom kunngjøringer, tildelinger og planlagte anskaffelser. Her er Doffin nesten på høyde med en annen ting vi kan være ganske stolte av i Norge, nemlig finn.no – som kanskje kan sies å være et av samfunnets beste miljøtiltak: en enkel og framkommelig database over brukte ting som leter etter en ny eier, i stedet for å bli kastet.
Doffin skal på sin side være en database over ting det offentlige vil betale for å få gjort – en gullgruve for norske bedrifter. Hvis de finner fram, da. På øverste nivå er Doffin ihvertfall helt klart bedre nå enn i EU-Supply-tida.
Byråkrati på sitt verste
Men der stopper det. Klikker du deg inn på en anskaffelse, viser Doffin heller fram byråkratiet på sitt aller verste. La oss ta det enkleste først. Når er tilbudsfristen?
Jakten på tilbudsfristen
På forsiden vises datoen for tilbudsfrist som et klokke-ikon. Litt rart, kanskje, men enkelt å venne seg til. Men så klikker du på annonsen – hvor ble det av tilbudsfristen nå? Vises den tydelig øverst til høyre, med rød nedtelling og varsel om få gjenstående dager?
Neida. Det du får servert på VIP-plass er i stedet datoen for kunngjøring.
Javel, det var jo veldig nyttig. Så da finner du kanskje tilbudsfristen ved å rulle litt ned?
Å nei, du. Det ville vært for enkelt. Du kan rulle og rulle, men tilbudsfristen er forsvunnet som dugg for solen.
Tilbudsfristen ligger godt skjult under overskriften «Del 5: Delkontrakt», og ikke rett under heller. Neida, du må rulle forbi mange sider med delvis meningsløs, uforståelig og til dels fullstendig uaktuell informasjon før du finner tilbudsfristen.
I ett konkret og tilfeldig valgt tilfelle, må du scrolle gjennom hele 18 sider med meningsløst advokatsk teknobabbel før du finner tilbudsfristen. Prøv selv!
Og når du endelig finner tilbudsfristen, så er den angitt i zulutid. Zulutid! Vi har skrevet om dette før, og det er fremdeles ikke rettet. Sannsynligvis fordi KGV-leverandørene og Doffin fremdeles peker på hverandre, eller på byråkratiets fremste singularitet på jorda – Brussel.
Etter 18 sider med scrolling i en kategori du ikke nødvendigvis forstår, får du altså tilbudsfristen, men den er to timer feil. Zulutid, eller Londontid er som kjent to timer bak Norge. Som vi har sagt før: norske innkjøpere flest bor ikke i London.
Vi stiller spørsmålet for deg: hvorfor vises ikke ett av de aller viktigste datafeltene for en anskaffelse øverst på anskaffelsens forside, i lokal, norsk tid? Hvem er det som ikke er opptatt av fristen for å levere tilbud?
Direktelink til … Lovdata?
Jaja, vi får la tilbudsfristen være. Ruller man litt ned på anskaffelsens forside, finner man referansenummer, estimert verdi og utførelsessted. Dette er forsåvidt nyttig og greit. Deretter finner man «Rettslig grunnlag», med en link til Lovdata. Flott. Er det advokatene som har bedt om dette?
Linken til KGV ligger litt lenger ned, men den er der, ihvertfall. Den er stor og grønn og tydelig, selv om du faktisk må scrolle både en og to sider nedover før du finner den.
Hva-slags-krav, sa du?
Blar vi mer i haugene med tekst, finner vi flere rare ting. Som kjent er det av en eller annen grunn viktig at Doffin viser kvalifikasjonskravene, slik at leverandørene ikke må bruke dyrebare sekunder på å klikke seg inn på anskaffelser de ikke kan bli kvalifisert til å delta i. Dermed må jo kvalifikasjonskravene vises tydelig i kunngjøringen.
Gjør de det, da? Tja.
Ved å rulle seg litt ned i kategorien «Del 5 Kontrakt», finner man den underlige overskriften «Utvelgelseskriterier». Hm? Er ikke det kriterier for å redusere antall leverandører som får lov til å gi tilbud? Men det som står under denne overskriften minner mistenkelig om kvalifikasjonskrav.
La oss starte med det første: «Totale omsetning», står det. Deretter, på litt ubehjelpelig norsk står det «Leverandørens («totale») årsomsetning for det antall regnskapsår som det anmodes om i kunngjøringen eller i anskaffelsesdokumentene, er som følger:»
Så følger det ingenting.
Deretter står det «Bruk av dette kriteriet: Ikke brukt»
Ikke brukt?
Jadda… Doffin lister opp alt du kan tenkes å spørre om for deretter å angi om det er brukt eller ikke. Det meste er i kategorien «ikke brukt».
Ruller man noen sider ned, finner man noe som er angitt som «brukt», og innimellom alt det ubrukelige, finner man altså også det som faktisk er relevent.
Men det er nok betydelig enklere å hoppe over i oppdragsgivers KGV og få fasit der i stedet.
Nei, vi får gå videre. Mye norsk offisiell Doffin-tekst stammer fra EU, og er dessverre full av skrivefeil.
Men det må vel være grenser for hva som kan passere?
Skjebnesvanger auto-oversettelse
La oss ta en titt på en overskrift som vises minst én gang i hver eneste kunngjøring: under punktet om kontrakt, må man angi om kontrakten er delt i flere skjebner.
Skjebner?
Ja, det står faktisk det. Formodentlig har noen misforstått det engelske ordet «Lot» som både kan brukes til å beskrive en del av noe, og din skjebne/ditt lodd her i livet. «It’s our lot in life/det er vårt lodd her i livet», altså.
I fullt alvor vises denne komplett uforståelige oversettelsesfeilen i hver eneste Doffin-kunngjøring. Noen steder vises den flere ganger, fordi kontrakter kan ha flere skjebner… unnskyld, deler.
Doffin har hatt et år på seg til å rette opp i slikt, men i stedet for å rydde opp, skylder de på Mercell og andre KGV-leverandører, og tidvis også på EU-byråkratiet og eForms.
Kunne en privat virksomhet skyldt på sånne forhold? La oss tenke oss en lignende situasjon.
Har du lyst på en gulebøy?
Tenk deg at kommer inn i dagligvarebutikken din og oppdager at det står «premie» i stedet for «pris» på samtlige prislapper. Tenk deg at åpningstidene er gjemt bort i en hemmelig skuff under frysedisken, og at de heldige som finner fram, oppdager at åpningstidene vises i zulutid? Tenk deg at bananer kalles «gulebøy» og at betjeningen spør om du vil ha en plastpositur til 0,3 Euro eller en papyrus positur til 0,5 Euro?
Tenk deg at du spør ferskvaredisken om de har waldorfsalat og får en oppramsing av alle varene de ikke har, før de legger til at de er tomme for waldorfsalat?
Hva ville så skjedd dersom du fortalte om all denne galskapen til en avis? Ville dagligvarekjeden pekt på utenlandske retningslinjer og unnskyldt seg med at det var vanskelig å tilpasse seg norske, lokale forhold?
Nei, de ville vel heller ansatt en fyr i noen timer for å rydde opp.
Neste morgen ville price blitt til pris og gulebøy til banan. Man ville også satt opp et flott skilt på utsiden av butikken som viser åpningstidene i lokal tid, altså tiden som 100% av de relevante kundene forholder seg til.
Og ferskvaredisken ville fått beskjed om å snakke om hva de kunne tilby, ikke alt man ikke har på lager.
Eller… dagligvarebutikken ville vel oppdaget alt dette før det kom kunder inn i butikken – de hadde sett det helt selv.
Ville ikke skjedd
Vårt tenkte eksempel ville rett og slett aldri skjedd – bortsett fra i en russerevy, kanskje.
Så hvorfor skjer det med Doffin? Doffin som vi egentlig har all grunn til å være så stolte av? Som sagt: alle peker på hverandre, advokatene peker på dataingeniørene, som peker på Mercell, som peker på DFØ – og så tilbake igjen. Og alle peker selvsagt på EU og eForms.
Men dette kan man vel gjøre noe med?
Man kan nok det. Nå har vi sagt det, ihvertfall. Vil det skje en endring?
Den som anskaffer får se.
