I går satte regjeringen inn svært inngripende tiltak for å utsette og begrense konsekvensene av koronautbruddet. Tiltakene vil helt sikkert ha effekt på utbruddet, men hvilken pris vil samfunnet betale?
Forhåpentligvis vil det vise seg å være verdt det – til gangs.
Helseministeren jobber nå akkurat som vi i Innkjøpskontoret AS har jobbet i årevis – hjemmefra. Allerede i dag er tusenvis av skolebarn og studenter i gang med fjernundervisning via PCer og nettbrett. Folks oppfinnsomhet vil sannsynligvis bringe oss mange inspirerende og rørende historier, og kanskje en og annen innovasjon) i ukene som kommer. Vi mennesker er gode på å tilpasse oss, hvis vi skjønner at vi må.
Politikere helt fra ytre høyre til ytre venstre er solidariske med regjeringen i denne saken. Ingen diskusjoner om «fake news» eller alternative fakta. Bare en generell oppfordring om å stå sammen gjennom dugnaden og opptre solidarisk. Vi skal komme oss gjennom dette, liksom.
Så hva skal vi som jobber med anskaffelser gjøre?
Vi skal gjøre det vi gjør hver dag: Vi skal fortsette å beskrive behov, innhente tilbud og velge det beste til jobben. Vi skal se forbi koronautbrudd, påske og klimaendringer, forbi ungene som driver med fjernundervisning i naborommet, og naboen i etasjen over som har gjort om stua til treningsstudio. Vi skal finne måter å gjøre jobben vår på likevel.
For folk trenger også det vi leverer – de trenger fremdeles den beste løsningen på behovet sitt. Det kan være krevende å hente inn tilbud og gjennomføre evalueringer i en slik situasjon, men vi skal også tenke på leverandørene som faktisk skal pønske ut hvordan de kan levere. Sannsynligvis vil det bli noen kreative løsninger – ihvertfall på kort sikt. Kanskje må man også ta noen forbehold for de nærmeste ukene.
I skrivende stund ligger det nesten 700 konkurranser på Doffin som venter på tilbudsfrist i mars. Bak hver av disse står et korps av leverandører som prøver etter beste evne å gi tilbud, og et korps av behovshavere, fagpersoner og innkjøpere som skal innhente og evaluere tilbudene. Alle disse behovene kan ikke flyttes. Derfor må vi alle nå håndtere dette fra hjemmekontor, låst inne på soverommmet, med dårlig wifi på en gammel laptop, mens ungene øver gangetabell på kjøkkenet – uten besteforeldre til å hjelpe til.
Det er krevende for alle. Heldigvis er vi i samme båt, alle sammen.
Kanskje vil vi også se at det egentlig ikke er så vanskelig. For hvis du tenker deg om så er det jo egentlig slik:
- Det har vært mulig å jobbe «hvorsomhelst» i tjue år.
- Verktøyene som erstatter fysiske møter har du hatt liggende på PCen din hele tiden – de heter for eksempel epost, Skype, Teams, Gotomeeting og Google Hangouts.
- Du har visst i årevis at det er unødvendig å skrive ut. Nå står skriveren igjen på jobben, og du må endelig hoppe ut i det og forholde deg til skjerm istedet for utskrift. Grip dagen!
- Du har egentlig visst at mange av de møtene du har sittet i, har vært alt annet enn effektive. Nå slipper du dem!
- Du og ungene dine er egentlig i akkurat samme båt – og dere bruker kanskje til og med samme verktøy til å kommunisere? Kanskje de faktisk kan lære deg noe om hvordan man samarbeider elektronisk?
Så ta tak i din nye hverdag og se hva du kan få til! Blir det bråstopp eller ny giv?
Den som anskaffer får se.
