Stadig vekk hører vi prat om «Lille-Doffin». Hvem er denne lillebroren til Doffin, egentlig?
En gang i tiden snakket vi om servere, WAN, LAN og nettverk. Så kom en pedagogisk anlagt fyr med en glup ide: vi kaller det bare for «skyen». Folk flest skjønner ikke fancy faguttrykk, men «sky», det kan de se for seg. Dermed var en stor pedagogisk floke løst: folk kunne nå lagre bildene sine i «skyen». Selv om de i realiteten lå på en filserver i et datasenter, langt inni et fjell i ett eller annet land.
Her hjemme på berget er det noen som forsøker seg på det samme med Doffin.
Doffin, eller «database for offentlige innkjøp» som det egentlig er en forkortelse for, er nettopp det: en database hvor offentlige oppdragsgivere legger ut ting de skal ha, og leverandørene kan finne nye kunder og nye markeder. Slik har det fungert i årtier – før Doffin hadde vi en egen «avis» som gjorde samme nytten.
Hva som havner på Doffin bestemmes av to ting: hva offentlige oppdragsgivere er nødt til å legge der, og hva de har lyst til å legge der. Det første kalles kunngjøringsplikt og det andre kalles frivillig kunngjøring. Doffin har forresten også et eget, forenklet skjema for disse frivillige kunngjøringene.
Kungjøringsplikten følger av terskelverdiene. Alle kontrakter over 1.3 millioner må kunngjøres. Alle kontrakter under 1.3 millioner kan kunngjøres. Men bare hvis du vil, altså.
Det har ikke alltid vært sånn. For noen år siden var terskelverdien for kunngjøring bare 500.000 kroner.
Ser du nå hva Lille-Doffin egentlig er for noe? Jo, det er et rop om senket terskelverdi!
Akkurat som med skylagring og cloud-computing, har NHO, byggebransjen og andre funnet opp et nytt ord for noe som allerede finnes, og det nye konseptet er vel egentlig bare et fordekt krav om at terskelverdien senkes igjen.
Noen ganger er det kanskje enklere å komme seg ned fra skyene og bare kalle en spade for en spade?