Rammeavtale eller ikke?

Begrepet “rammeavtale” har du sikkert støtt på i mange sammenhenger.

Men har du egentlig stoppet opp og tenkt over hva det betyr? Litt mer kunnskap og refleksjon, kan kanskje gi deg større handlingsrom neste gang du skal ut og anskaffe.

La oss begynne med forskriften. I §4-1(i) er rammeavtale definert slik: “avtale som en eller flere oppdragsgivere inngår med en eller flere leverandører, og som har til formål å fastsette kontraktsvilkårene for de kontrakter som oppdragsgiveren skal inngå i løpet av en bestemt periode, særlig om pris og mengde.”

Legg merke til at det står “for de kontrakter” som skal inngås. Det er altså åpenbart snakk om flere avrop, eller flere bestillinger – ikke om noe fast og gjentagende.

Tenk deg at du har et bygg med et elektrisk anlegg. Av og til oppstår det behov for å flytte på stikkontakter, oppgradere sikringsskap, fikse skader og bytte brytere. Tenk deg at det dreier seg om et skolebygg – der kan til tider behovet være like akutt som det er irriterende, når åttende klasse for ørtende gang har skrudd taklyset av/på, av/på og av/på fordi den klikkelyden oppe i skapet på veggen er så kul.

Her kommer rammeavtalen til sin rett. Det er bare å bestille elektriker. Kontraktsvilkårene er fastsatt gjennom en rammeavtale – som forhåpentligvis fremdeles er gyldig, og de utbrente releene kan raskt byttes slik at klasserommet kan brukes igjen.

Men tenk deg så at rektor tar en skikkelig alvorsprat med disse elevene, og de lover dyrt og hellig å aldri gjøre dette igjen. Tenk deg et at det går en vind av driftsrelatert omtanke gjennom lærerværelsene og elevrådene og hærverk og misbruk brått blir en saga blott?

Da blir det også brått stille på telefonene hos elektrikeren du har rammeavtale med.

Dette ligger i rammeavtalens natur. Det eneste du har en garanti om, er at det er du som blir spurt når behovet oppstår.

En av renholderne legger også merke til at det er mer ro over elevene nå. At det er færre elektrikere, rørleggere, snekkere og taktekkere som løper rundt og rydder opp etter hærverk. Færre stiger hun må moppe rundt, færre verktøykasser hun må flytte på. Ja, hun merker det også i sitt eget arbeid – det er mindre ketchup på veggene og ikke så mye tyggegummi som setter seg fast i bonemaskinen. Men bygget trenger fremdeles renhold, og hun merker ellers lite til den stille revolusjonen på skolen, for hennes kontrakt er en løpende tjenestekontrakt, og ikke en rammeavtale.

Forskriften beskriver løpende tjenestekontrakter som “kontrakt om utførelsen av tjenester”, altså en enkelt kontrakt, nemlig kontrakten som sier at renholderen skal vaske gangene og klasserommene daglig, og gymsalen hver fredag. I tillegg har skolen opsjon på ekstraordinært renhold, og denne ikke-vesentlige opsjonen er det eneste hun ser mindre til.

Ser du forskjellen? Den er jo innlysende, ikke sant? I det ene tilfellet skjer det ingenting før oppdragsgiver kontakter deg, i det andre tilfellet dukker du opp på jobb hver eneste dag, til samme tid.

Det er behovet som avgjør dette, selvsagt. Hvis elektrikeren måtte bytte releer hver fredag, og rørleggeren måtte åpne avløpet på guttedoen hver ettermiddag, ville jo dette også kunne kalles løpende tjenestekontrakter – men takk og pris for at releer holder litt mer enn en uke, og at ikke gutter flest med et olmt blikk putter alt tørkepapiret i toalettet hver eneste dag.

Så er jo spørsmålet om du tenker slik når du inngår nye avtaler. Ta en titt i bunken – kan det være at det er flere rammeavtaler der enn behovet egentlig skulle tilsi?

Hvis du kommer til at en avtale ikke trenger eller burde være en rammeavtale, blir spørsmålet hva det har å si.

En god del, faktisk. Spesielt når det gjelder varighet.

Forskriften stiller som kjent krav til rammeavtalers varighet. Med mindre særlige forhold skulle forsvare det, kan de maksimalt vare i fire år. Det er dette som gjør at elektrikeren, rørleggeren, snekkeren og taktekkeren på skolen må gi tilbud og bite negler hvert fjerde år.

Renholderen, derimot. Hva tenker hun?

Hun tenker antageligvis at hun alltid må gjøre en god jobb, for skolen kan når som helst komme til at kontrakten hennes skal konkurranseutsettes på nytt. Den er nemlig tidsubegrenset, og fornyes etter en grundig vurdering hvert år. Slik kan man nemlig gjøre det med løpende tjenestekontrakter. Man må riktignok ikke misbruke dette ved å la samme leverandør levere samme tjeneste år etter år uten å vurdere om andre kunne gjort jobben bedre.

Hvem vet? Ved å rydde litt opp i hva som er rammeavtaler og hva som er løpende tjenestekontrakter, kan du kanskje også gjøre din egen hverdag som innkjøper mer rasjonell.

Relevante lenker: