Ble vi noe klokere nå?

Regjeringen har kommet med en ny Stortingsmelding, med den oppbyggelige tittelen “Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser”. Men hva skal vi bruke den til?

Det er noen år siden sist vi fikk en slik melding. Den forrige het “Det gode innkjøp” og kom i 2008. Den gangen var fokuset på å tydeliggjøre påvirkningskraften innkjøperne har, og sette fokus på områder som måtte bli bedre, herunder regelverket selv, lederfokus, elektroniske verktøy og kompetanseheving.

Noen år senere fikk vi rapporten fra forenklingsutvalget, som fokuserte på forbedringer av regelverket. Dette, sammen med EUs nye direktiv, ga oss nye og enklere regler fra 2017. Vi fikk også bedret fokus på elektroniske løsninger ved krav om bruk av KGV (2018) og krav om EHF (2019).

Siden “Det gode innkjøp” ble laget, har vi også fått et høgskolestudie i offentlige anskaffelser, Anskaffelsesakademiet, Statens Innkjøpssenter, ett mer kompetent (les gebyrutskrivende) KOFA og et styrket DIFI. Med andre ord har vi i hvertfall flere og bedre muligheter til å skaffe oss kompetanse om innkjøp.

Så kommer jo det store spørsmålet: har vi fått bedre fokus på anskaffelser? Er ledere mer klar over “innkjøpsmakta” nå enn hva de var for ti år siden?

Kanskje ikke.

Et av de mest interessante punktene i den “Smartere innkjøp”, er at den setter fokus på hvorfor det kan være vanskelig å få fokus på innkjøp. Som vi har snakket om mange ganger før, så er det så utrolig mange som driver med det.

Nærmere bestemt 3.000 oppdragsgivere, sier stortingsmeldingen på side 13.

Tygg litt på den. Tre tusen oppdragsgivere publiserer altså anskaffelser på Doffin hvert år. Hvor mange blir det på hver? Vel, i gjennomsnitt veldig få – kanskje bare 3-5 i året?

Hvor god blir man egentlig på anskaffelser når man håndterer anskaffelsesprosjekter bare noen få ganger i året?

Her er vi ved kjernen av problemet, tror vi. Vi har mange typiske kunder. En av dem er de som knapt har ressurser til å løse primæroppgavene sine – innkjøp blir ikke en av dem, og ingen lederforankring kan bedre situasjonen heller. Tiden strekker rett og slett ikke til når du har en 20% stilling som eneste innkjøper i en kommune. Da må du prioritere. Prioritere, samarbeide og outsource.

Kanskje dette er det egentlige hovedformålet med “Smartere innkjøp”? At ansatte, ledere, politikere, presse og befolkningen som helhet skal innse at hvis du deler opp en kake i 3000 stykker, så smaker det knapt nok kake lenger for de som skal spise den?

I så fall tror vi det er klokt at rapporten ikke bruker alt for mye tid på endringer i regelverket, men holder seg til samme tema hele veien: kompetanse og organisering.

Det var kanskje det Næringsminister Røe Isaksen også mente når han presenterte rapporten og sa at nå må innkjøperen fram i lyset.

Sent, men godt.

En annen ting som kommer sent i år, er påsken. Har du funnet frem lektyre for påsken ennå?

Hvis du er innkjøper, kan det hende du bør ha med deg noe påskekrim i tillegg til denne stortingsmeldingen. Det kan nemlig hende at en del av det som står der blir litt selvsagt for deg.

Er du derimot leder, mellomleder, politiker, samfunnsdebattant eller journalist? Ja da bør du legge Poirot igjen hjemme og kun pakke med deg “Smartere innkjøp”.

God fornøyelse!