Skal du ha innsyn i alt?

Som innkjøper er det få ting som er mer utfordrende å balansere enn offentleglovas og forvaltningslovens krav til henholdsvis åpenhet og taushetsplikt.

På den ene siden er du forpliktet til å bidra til åpenhet og tillit til prosesser. På den andre siden skal du sikre at ikke forretningshemmeligheter kommer på avveie.

Norge har rundt 3500 offentlige oppdragsgivere, og hver gang disse behandler tilbud, kommer de i nærkontakt med denne avveiningen.

La oss ta en kort oppsummering:

På den ene siden sier offentleglovas §23 at “Det kan gjerast unntak frå innsyn for tilbod og protokoll etter regelverk som er gitt i medhald av anskaffelsesloven, til valet av leverandør er gjort”. Ergo: så fort du har tildelt gjelder Grunnlovens §100 om at “Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ.”

Henger du med? Litt nervøs nå?

Slapp helt av. Grunnloven sier jo også at “Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.”

Og takk for det (også). Den aktuelle loven er Forvaltningsloven. Her står det nemlig at du har taushetsplikt om “tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.”

Gad vite hvor mange ganger den setningen har blitt lest opp, vurdert, tygd, spyttet ut igjen og re-vurdert blant disse 3500 oppdragsgiverne opp gjennom de 10 årene regelverket har vært slik. Gad vite hvor mange ganger konklusjonene deres har blitt vurdert, tygd, spyttet ut igjen og revudert av advokater, nemder og Fylkesmenn over det ganske land også.

Advokatene mener vel både dette og hint om hva som er og ikke er hemmelig – alt etter hvem de representerer.

Nemder og Fylkesmenn er avhengige av både kompetanse og gode innspill fra forsmådde leverandører, engstelige leverandører og forvirrede oppdragsgivere for å lande på trygge konklusjoner om hva som rent faktisk kan anses for å være eller ikke være hemmelig.

Departement kan forsøke seg på å tydeliggjøre, men ender som regel bare opp med å gjøre vondt verre og gjøre tydelige holdepunkter mindre tydelige.

Nei, enkelt er det ikke, dette her.

Vil du høre hva som gjør det enda verre?

Kunnskapsnivået hos enkelte av de som ber om innsyn.

Det sirkulerer en del standardformuleringer på nettet som leverandører i større eller mindre grad oppfordres av velmenende advokater til å bruke. De eldste ser ut til å stamme fra tiden rett etter at offentleglova ble “myket opp” for rundt 10 år siden.

De henviser gjerne til bestemmelsene i anskaffelsesforskriften og offentleglova og ber på generisk vis om innsyn i, vel … alt.

Når leverandører ukritisk klipper og limer i slike formuleringer, blir vondt enda verre.

Hva med dette uskyldige forslaget:

“i henhold til (paragrafhenvisning) i (sakshenvisning) bes det om innsyn i øvrige tilbud, anskaffelsesprotokoller, evalueringsmatriser, notater, taleopptak, brev- og brevduekorrespondanse, ting skrevet bak ører og absolutt alt annet som kan eller ikke kan anses for å være relevant for saken – her med spesielt hensyn til meroffentlighetsprinsippet (stryk evt. det som ikke passer eller aller helst: helgarder). Med vennlig hilsen (deg)”

Har du som innkjøper følt et visst deja-vu når du mottar innsynskrav? Er alt – inkludert skrivefeil og feil paragrafhenvisning – mistenkelig likt fra gang til gang? Da er det nok fordi leverandører også har en tendens til å gå i flokk og gjøre ting likt – mon tro om de ikke har funnet den flotte formuleringen på nettet et sted – eller i en eller annen foil fra et leverandørkurs?

Mon tro om leverandøren tenker over at “alle tilbud” er litt drøyt når de var nummer to av 18? Kanskje de ikke bryr seg, eller kanskje de rett og slett ikke tenker over hva de skriver … unnskyld: klipper inn.

Dessverre er sannsynligheten tidvis ganske lav for at behovet er reelt.

Så: hvis du er leverandør og har forvillet deg inn i denne tiraden, så kommer et råd til deg. Et velment råd:

Hvis du ønsker å benytte deg av retten til å be om innsyn, så prøv å begrense deg til å be om innsyn i det du faktisk har behov for – gjerne konkrete tilbud, eller til og med deler av tilbud (ja, for det går også an!).

Kanskje du nå er med på å fjerne en tidstyv for det offentlige? Kanskje du får en pris, til og med!

Eller du kan la være, og holde deg til standardformuleringene dine.

Men vær herved advart: Da kan det hende du en dag blir gjenfødt som offentlig innkjøper og selv må håndtere helgarderte klipp-og-lim-innsynskrav – uten unødig opphold – hele dagen – kanskje uten mulighet for forfremmelse – kanskje til evig tid …

Tenk på det, du!