Selger du til Russland blir du vel avvist… eller?
Etter at Russland okkuperte Krim og senere gjennomførte en fullskalainvasjon av Ukraina, har det haglet med forskrifter på Lovdata som skal forsøke å hindre Norge i å handle med Russland.
Det lykkes vi så som så med.
En av de aktuelle forskriftene er «Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet«.
Ja, forskriften heter alt det der.
I denne forskriften finnes det en paragraf som handler om offentlige kontrakter. Den forbyr det offentlige å tildele kontrakter til noen som har tilknytning til Russland.
Vel, på en måte.
Helt konkret kan du ikke tildele kontrakt til en leverandør som er er bosatt i Russland eller er «etablert» der. Dette gjelder så lenge vi ikke snakker om eksempelvis romvirksomhet. Der oppe i bane rundt jorda samarbeider Europa, USA og Russland godt på den internasjonale romstasjonen, ISS og har gjort det i snart 25 år. Dette kan jo skyldes at vestens astronauter var helt avhengige av Russland fra romferga ble pensjonert i 2011 og frem til SpaceX fikk til sin første bemannede romferd i 2020. I skrivende stund har man fremdeles bare bare to måter å komme seg ut i verdensrommet på: Elon Musk eller Russland. Man skal jo ikke putte alle eggene i én kurv – spesielt ikke når Elon Musk for tiden anklages for å være litt for sprø for sitt eget beste.
Men nok rompolitikk.
Vi skal falle som en safe ned på landjorda igjen og over til KOFA. Nærmere bestemt til politiets anskaffelse av sikkerhetsskap og safer i KOFA-sak 2023/587. Anskaffelsen gikk ikke helt fredelig for seg, da to av tre leverandører ble avvist. Den tredje ble tildelt kontrakt, og det var da noen dro Russland-kortet.
En av leverandørene som ble avvist pekte nemlig på at den valgte leverandøren hadde forbindelser til Russland. Nærmere bestemt at «Russiske forhandlere selger valgte leverandørs produkter, og den aktuelle underleverandøren har Russland som et av sine største forretningsområder».
Auda. Det må da være et brudd på §8, bokstav n i «Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet«. Eller hva?
Think again.
Politiet påpeker at det ikke er holdepunkter for at selskapet er «eid eller kontrollert av fysiske eller juridiske personer som er statsborgere, bosatt eller etablert i Russland». De sier videre at det at «eventuelle russiske forhandlere fører valgte leverandørs produkter vil ikke være i strid med kravet i Ukrainaforskriften. Det samme gjelder valgte leverandørs underleverandør».
Ukrainaforskriften, ja. Det var jo litt lettere å skjønne enn Forskrift om restriktive tiltak vedrørende… ja, du vet.
Finleser man §8, bokstav n, så ser man jo at det stemmer. Det er ikke nok at man selger varer i Russland. Noen i Russland må ha en finger med i spillet også.
KOFA konkluderer med at den som klaget ikke har vist til russisk eierskap eller annen form for kontroll som grunnlag for avvisning.
Don’t be cruel, synger Elvis. Er det ikke slemt å gi kontrakter til en leverandør som tjener gode penger på russiske kunder, da?
Vel, kanskje ikke. Kanskje det å gi en offentlig kontrakt til en slik leverandør kan bidra til å gjøre leverandøren mindre avhengig av russiske salg for å overleve fremover.
Kanskje. Men det er sikkert også noen som gjerne skulle skydd en leverandør som tjener penger på Russland som pesten.
I så fall må han nok ha sterkere skyts i konkurransegrunnlaget sitt enn ukrainaforskriften.
