Gruer du deg til neste års miljøbestemmelser? Det er det egentlig ingen grunn til.
Det finnes et enkelt begrep som man av og til bør hente fram: K.I.S.S. Det står for «Keep It Simple, Stupid». Begrepet stammer fra ingeniørverdenen på 60-tallet, og ideen er rett og slett at man alltid bør lete etter den enkleste løsningen som oppfyller behovet.
Litt som å drive med offentlige anskaffelser, eller hva?
Vi har nå vært gjennom et ganske turbulent halvår med ny miljøparagraf, veileder, anskaffelsesutvalgs-slakt av nevnte miljøparagraf, usikkerhet, misnøye fra KS og vi er fremdeles bare i første uka av desember.
License to disrupt
Men hvem er det som roper høyest, egentlig? Jo, det er jo advokatfirmaene. De vil gjerne ha deg på webinar for å problematisere dette og hint – gjerne med en mulighet til å presentere seg selv og firmaet sitt samtidig. Samtidig gavner det hele advokatstanden dersom det forblir uklart hvordan man skal forholde seg til regelverket. Hvis man er immun mot markedsmessig og juridisk påvirking, er det selvsagt flott med et slikt tilfang av vinklinger, men kan det bli litt for mye av det gode?
Det var det du også satt og tenkte, ja.
1. januar 2024
La oss tenke litt enklere. Du har stått opp tidlig den 1. januar og skal kunngjøre din første konkurranse etter regelverkets Del III i 2024. Så kommer du til §7-9 i klassisk forskrift. Teksten er nå byttet ut, og i stedet for den vage setningen du har vært vant til de siste seks årene, har du fått en ny bestemmelse med hele fem ledd.
Hjelpes. Dette må jo gå galt.
Første ledd
Innledningsvis står det at denne nye bestemmelsen skal ha som mål å reduseres anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. OK. Det er vel innlysende, får vi tro. Idag er det jo tross alt bare seks år igjen til Norge skal ha halvert klimagassutslippene sine.
Andre ledd
Så står det at du skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent.
OK. Altså må du ha et tildelingskriterie som heter «Miljø (vekt 30%)».
Du kikker litt i utkastet til konkurransegrunnlag som du laget i romjulen. Der står det allerede et tildelingskriterie som heter «Miljø», men det har bare en vekt på 10%. Javel, du får stjele litt fra pris og løsningsforslag, da. Sånn. Der var kriteriene klare: Pris: 30%, Løsningsforslag: 20%, tilbudt kompetanse: 20% og miljø 30%.
Sånn, da ble det 100% tilsammen.
Tredje ledd
Du leser videre: «Der oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, bør bør klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.»
Javel. Slår ikke denne setningen i hjel den forrige da? Hvis du må har 30% vekt på miljø, hvordan kan du da unngå at miljø blir en av de tre høyest prioriterte? Det må det jo bli, eller?
Dette blir jo bare tull, så du velger å ignorere denne setningen. KISS.
Fjerde ledd (snart ferdig nå)
Vi fortsetter. Neste setning er lengre, men sier i all enkelhet at du kan ha krav istedet for kriterier hvis det er «klart» at dette er bedre, og du begrunner hvorfor det er klart. Tja, hvordan skal du klare å begrunne det, da? Når er det «klart», liksom?
Dette blir jo bare tull, så du velger å ignorere denne setningen ved å beholde 30% vekt på miljø. KISS.
Femte og siste ledd
Snart i mål nå. Bare en setning igjen å forholde seg til. Der står det at du kan blåse i hele bestemmelsen hvis påvirkningen er uvesentlig, og du kan begrunne det. Veilederen snakker noe om BPA, barnevern og konsulenter, men du klarer ikke helt å trekke skillelinjene her.
Skal man virkelig vurdere om anskaffelsen, på grunn av sin art, ikke har innvirkning på miljøet? Når er det ubetydelig? Hvis du bidrar til å holde liv i et gigantisk bygg med masse ansatte, dårlig energirating, og masse parkeringsplasser for de ansattes EURO 3-dieselbiler utenfor, har det ikke da betydning for miljøet om leverandørene får lov til å konkurrere på hvem av dem som har mest hjemmekontor, minst transport og lavest energiforbruk? Og hva har barnevernet med dette å gjøre?
Dette blir jo bare tull, så du velger å ignorere denne setningen ved å beholde 30% vekt på miljø. KISS.
1. januar 2024 – tre minutter senere
Så. Der var du klar til å kunngjøre. Du oppfyller nå den nye forskriftsbestemmelsen med et minimum av endringer. Du har i grunnen bare stjålet litt vekt fra pris og løsningsforslag og beholdt resten som det er. Endringen av vekt burde vel si noe om din betalingsvillighet og forståelse for at det kan finnes gode klima- og miljøløsninger der ut som kan bidra vel så positivt som leverandørens (egentlig ganske generiske) løsningsbeskrivelse.
Er det virkelig så enkelt?
Ja, det er så enkelt å oppfylle forskriften. Så lenge du stiller fornuftige spørsmål om leverandørens miljøtiltak i forbindelse med leveransen, og klarer å evaluere de mottatte svarene opp mot hverandre, så er du i mål. En fordel med denne tilnærmingen er dessuten at du ikke risikerer å bli overrasket over hvor langt – eller kort – leverandøren har kommet på miljøfronten. Det du blir tilbudt kan du uansett sammenligne, selv om du hadde håpet på mer, eller ikke sett for deg at det kunne gjøres så bra.
Og hvis du har kjempelyst på et par miljøkrav i tillegg? Vel, så snik de heller inn i tildelingskriteriet, da vel!
På den måten risikerer du ikke å bomme på markedet, eller at advokaten til leverandøren som ikke vant mener at leverandøren som vant skulle vært avvist.
Nå innser du kanskje at du har hatt denne muligheten i mange år allerede. Det har du helt rett i!
Muligheten til å legge vekt på miljø, har alltid vært der. Du har bare ikke turt, eller du har valgt å prioritere anderledes. Vel, nå skal det en god del mer argumentasjon til for å «unngå» miljø som tildelingskriterie, så hvorfor ikke bare gjøre det enkelt og velge et tildelingskriterie med 30% vekt på miljø?
Det er seks år igjen til Norge skal nå målene i Parisavtalen.
Dette er ditt bidrag. KISS!
