Så, vi er enige om hva vi skal kalle barnet, men hvordan skal det klassifiseres?
Tenk deg at du skal etablere en rammeavtale for snekkertjenester. Ganske greit, hva? Du skal ha tilgang på snekkere når et vindu skal byttes, eller en vegg må flyttes. Du kaller selvsagt barnet «Snekkertjenester, rammeavtale».
Flott. Da var vi klare for kunngjøring. Men vent: Doffin og TED forventer mer av deg. Du må også klassifisere anskaffelsen med riktig CPV-kode. Javel.
CPV står for Common Procurement Vocabulary. Det er altså et felles anskaffelsesvokabular som du i følge regjeringen.no bruker til å «standardisere betegnelsene som oppdragsgiverne bruker til å beskrive gjenstanden i kontrakter. Ved å gruppere anskaffelser etter ulike CPV numre, blir det enklere for leverandørene å søke etter relevante kunngjøringer i databasene. Et sentralt hensyn bak systemet er at en tilbyder med et helt annet morsmål skal kunne skjønne hva oppdragsgiveren er ute etter».
Det er jo flott. Da er det jo bare å finne en kode for snekker og legge den inn. Flott.
Når du søker i CPV kodene, finner du flere treff på snekker. Du har «snekkermonteringsarbeid», «snekkerarbeid» og «montering av snekkerarbeid, som ikke er av metall», hva nå enn det måtte bety.
Felles for alle er at de ligger under hovedkategorien «Bygge- og anleggsvirksomhet». Javel, så da er vel rammeavtalen din en bygge- anleggskontrakt, da?
Det var jo fint, for bygge- og anleggskontrakter kan følge regelverkets Del II helt opp til en kontraktsverdi på 56 millioner kroner. Det er jo helt supert, for da kan du jo kunngjøre i bare Norge, og du kan forhandle med snekkerne, og du slipper det hersens ESPD-skjemaet som snekkere flest skjønner lite av uansett.
Eller?
Ja, er det virkelig sånn? Forskriften er jo klar på at bygge- og anleggskontrakter skal følge Del II, og like klar på at «snekkermonteringsarbeid» er en bygge- og anleggsaktivitet.
Det er forsåvidt det samme med rørleggerarbeider også. I følge forskriften er «Blikkenslager – og rørleggerarbeid» også en bygge- og anleggsaktivitet.
Men hva med den tredje klassiske rammeavtalekategorien – elektrikere?
Du søker opp elektriker, i trygg forvissning om at du vil finne like klare svar her.
Men nei, så enkelt var det visst ikke. Det eneste treffet du finner på «elektriker», er «elektrikertape». Dermed prøver du litt andre søkeord også. Et søk på «elektrisk», bringer fram nyttige ting som roterende elektriske omformere og elektriske viskelær. Så fint at elektriske viskelær har sin egen CPV!
Men hva med de som installerer de elektriske omformerne eller viskelærene? Hvor hører de hjemme?
Det er nå det blir ganske vanskelig. Du finner flere kategorier som handler om elektrisk installasjon. Eksempelvis «Installasjon av elektriske ledninger og armaturer». Denne er jo spesifikt omtalt i forskriften som en bygge- og anleggsaktivitet, så da må jo elektrikere også være underlagt regelverkets Del II?
Eller?
Lykken var kortvarig. Det viser seg at det finnes flere koder som passer for elektrikere. Eksempelvis denne: «Reparasjon og vedlikehold av elektriske installasjoner i bygninger». Denne er ikke definert som en bygge- og anleggsaktivitet.
Så da blir vi jo stående igjen med et noen spørsmål: Er elektrikerarbeid egentlig en bygge- og anleggsaktivitet når det bestilles gjennom en rammeavtale? Hvis ja, hvor stor andel av arbeidet er installasjon, og hvor mye er reparasjon og vedlikehold?
Man kan bli sprø av mindre. Dersom en del av elektrikerarbeidet er «installasjon», er jo denne delen definert som en bygge- og anleggsaktivitet. Dersom en annen del av arbeidet er reparasjon eller vedlikehold, defineres det som noe annet. Da må man jo etter vanlig anskaffelsespraksis finne ut hvilken del av arbeidene som utgjør hoveddelen. Hoveddelen vil igjen bestemme hvilken del av forskriften man skal følge. Er det mest reparasjon og vedlikehold, blir det nok mest sannsynlig Del III, ikke Del II.
Men det blir verre. Hvis man ser litt på topp-nivåene i CPV-strukturen, finner man jo kategorien «Reparasjon og vedlikehold knyttet til bygninger». Her kan man jo lett tenke seg at snekker- eller rørleggerrelatert reparasjon og vedlikehold også hører hjemme.
Så da kan heller ikke rammeavtalen på rørleggertjenester eller snekkertjenester følge Del II?
Det er vel nå vi bør hente fram et annet konsept: tjeneste. Kan det være at rørlegger-, snekker- og elektrikerarbeid levert gjennom en rammeavtale må ses på som en tjeneste? Er det forskjell på elektrikeren og rørleggeren som dukker opp på byggeplass og legger nytt elektrisk anlegg i den nye skolen, og den samme elektrikeren og rørleggeren som dukker opp i den ferdigbygde skolen og reparerer det de tidligere har installert?
Det er ihvertfall liten tvil om at rammeavtaler sjelden benyttes i forbindelse med nybygg – da kan jo avtalene risikere å bli brukt opp, slik at du ikke har noen avtale når vasken går tett neste år.
Så er det kanskje her vi er? Nybygg = bygge- og anleggsaktivitet og eksisterende bygg = tjeneste?
I så fall er jo CPV-kodene bare egnet til å forvirre. Ja, med mindre du trenger et elektrisk viskelær, selvsagt.
Det blir verre. Hensikten med å skille ut bygge- og anleggsaktiviteter med en høyere terskelverdi før du må spørre hele kontinentet om tilbud, er vel formodentlig at slike aktiviteter ikke egner seg for å bli levert fra kontinentet. Det skal vel godt gjøres at et belgisk byggefirma er så interessert i å bygge en garasje i Valdres.
Men det er jo nå det virkelig blir merkelig. Hvis det belgiske byggefirmaet ikke vil reise til Valdres for å bygge en garasje, er det vel enda mindre sannsynlig at de vil reise dit for å fikse en tett vask?
En rammeavtale på elektrikere, rørleggere eller snekkere er jo rett og slett totalt uinteressant for belgiske snekkere, rørleggere eller elektrikere.
La oss tenke tilbake på hva regjeringen mener er hensikten med CPV i utgangspunktet: «Et sentralt hensyn bak systemet er at en tilbyder med et helt annet morsmål skal kunne skjønne hva oppdragsgiveren er ute etter»
Men hvorfor skal vi kunngjøre slike rammeavtaler i EØS? Det gir jo virkelig ingen mening. Enhver som har konkurranseutsatt slike rammeavtaler, vet at det kommer nøyaktig null tilbud fra Belgia.
Eller synes du det er en god idé å la belgiske snekkere fly tur/retur Valdres for å betjene en rammeavtale?
Likevel er denne uklarheten velegnet til å skape konflikt, så det er ikke sikkert du har lyst til å prøve deg. Det kan jo godt tenkes at leverandøren som ikke vinner, vil bringe fram CPV-spøkelset og klage på vegne av sin fiktive belgiske snekkerkollega som ikke fikk levere tilbud fordi du definerte snekkerarbeid som en bygge- og annleggsaktivitet og bare kunngjorde rammeavtalen i Norge.
Tør du det? Den som anskaffer får se.
