Departementets terskelendring har etterlatt et statlig gap i regelverket der det nasjonale regelverket titter inn.
Retting, 13. juni 2022: Departementet har i dag bekreftet ovenfor Innkjøpskontoret at det er riktig at nasjonal terskelverdi ikke ble justert sammen med EØS-terskelverdiene og at de vil komme tilbake til nasjonal terskelverdi på et senere tidspunkt. Hva det innebærer i praksis er uklart.
Retting: Denne artikkelen er oppdatert 7. april etter at departementet oppdaget at EØS-terskelen for ikke-statlige oppdragsgivere bare skulle endres til 2.2 millioner, og ikke 2,4 som de sa først.
I forrige uke endret Nærings- og Fiskeridepartementet EØS-terskelverdiene i anskaffelsesregelverket. Endringen gjøres hvert annet år og sørger for at vi i Norge er i takt med resten av Europa.
De nye reglene fører til at kommuner nå kan benytte det nasjonale regelverket (del II) opp til 2,2 millioner kroner. Dette fører til bedre handlingsfrihet for kommunene, og er nok et kjærkomment bidrag for å sikre lokale leverandører bedre konkurransevilkår.
Terskelen for bygg- og anleggsanskaffelser er også flyttet fra 51,5 til 56 millioner kroner. Det er ikke noe stort løft, men det kan kanskje også gi norske entreprenører ett og annet oppdrag som ellers ville gått ut i hele EØS-regionen.
Statlige virksomheter er som kjent så uheldige at de ikke får lov til å bruke det nasjonale regelverket til varer og tjenester, men må gå rett fra kunngjøringsplikt-frie Del I-anskaffelser, og over til Del III.
Men vent litt…
Etter endringen i forrige uke, sier forskriften nå at EØS-terskelen for statlige virksomheters vare- og tjenestekjøp er 1.4 millioner kroner. Dette står i §5-3(1)a. Den sier også at EØS-terskelen for andre oppdragsgivere (kommuner, for eksempel) er på 2,2 millioner kroner. Altså 800.000 mer.
Mellom Del I og III ligger regelverkets Del II, altså det nasjonale regelverket. Dette gjelder under 2,2 millioner kroner for eksempelvis kommuner, men hva er den nedre grensen?
For å finne denne må vi til regelverkets §5-1(2). Her står det at Del II gjelder for kontrakter med en anslått verdi over 1,3 millioner.
Merk deg det. Her står det 1.3, ikke 1,4.
Hva er den praktiske konsekvensen av dette?
Jo, når en kommune skal konkurranseutsette en vare eller tjeneste som koster mellom 1,3 og 2,2 millioner, skal de bruke det nasjonale regelverket og kunngjøre på Doffin.
Men hva med statlige virksomheter?
Vi har sett at når kontraktsverdien overstiger 1,4 millioner, må de følge EØS-reglene. Men hva må de følge under 1,4 millioner? Man skulle jo tro at de da skulle følge de enkleste reglene i Del I, men her kommer problemet: ifølge §5-1(2) gjelder Del II for alt over 1,3 millioner.
Ergo må en statlig virksomhet nå følge:
- Del I fra 100.000 til 1,3 millioner
- Del II fra 1,3 millioner til 1,4 millioner
- Del III fra 1,4 millioner
Statlige virksomheter har altså fått en ny terskelverdi å forholde seg til: de skal nå følge nasjonale regler fra 1,3 til 1,4 millioner kroner.
Det blir nok uvant.
Dette må jo være en vits, tenker du. Men neida: det er blodig alvor.
I sin iver etter å justere EØS-tallene, ser Departementet ut til å ha glemt at den statlige EØS-terskelen og den ikke-statlige terskelen for det nasjonale regelverket frem til nå har vært en og samme verdi: 1,3 millioner.
Nå skiller de to verdiene brått lag, og skaper dette artige mini-handlingsrommet der statlige virksomheter nå plutselig kan forholde seg til det nasjonale regelverket. Det blir jo spennende å se om noen får lyst til å prøve ut dette, på en kontrakt med estimert verdi på 1.350.000, for eksempel.
De må kanskje forte seg, for det kan jo hende Departementet har tenkt å tette dette gapet igjen når de oppdager det.
Eller kanskje de har andre planer.
Den som anskaffer får se.
