Vi tilbringer mer og mer av tiden vår i «skyen», og skyr utslipp i den virkelige verden som pesten. Men hvor grønne er egentlig datasentrene som driver de digitale livene våre?
Vi snakker om flyskam, men ikke SaaS-skam. Når vi flyr, slipper vi ut CO2, og luftfarten står for rundt 2% av de globale utslippene.
Interessant nok, står også datasentrene våre også for rundt 2% av de globale utslippene, men ingen skammer seg når de bruker en løsning som er satt opp som Software as a Service, altså SaaS, eksempelvis regnskaps- og økonmisystem, sak- og arkivsystem, elektroniske pasientjournaler, bilde eller fil-lagring eller KGV.
SaaS-skam er ikke et ord. Ennå.
Men er datasentrene grønne?
CPV: Lav
I anskaffelsesverdenen ligger datasentrene pent og trygt i en CPV-kategori som DFØ mener har lav klimaintensitet. Reisebyråvirksomhet er til sammenligning kategorisert som en tjeneste som har «svært høy» klimaintensitet.
Så ifølge DFØ er det greit å bruke SaaS, men ikke greit å fly?
Dette må vi finne ut av. La oss begynne enkelt: hva er Software as a Service?
Hva er SaaS?
Advarsel: denne teksten er en historisk gjennomgang som kanskje vil ta deg over ett minutt å lese. Hvis du allerede vet hva SaaS er og ikke er interessert i data-utviklingen de siste årene, kan du hoppe til neste overskrift.
Hvis vi skal lage en enkel historisk oppsummering, så kan man si det sånn:
Den spede begynnelse: Først fantes bare lokale datamaskiner, og de var store som hus (se filmen The Imitation Game for å få et bilde på det).
Stormaskin: Så ble datamaskinene mindre, og koblet sammen i nettverk. For å styre dem, satt vi med grønne, dumme terminaler. Selv om maskinene var mindre, kalte vi de faktisk for «stormaskiner» (se filmen War Games, så skjønner du). Dette var IBMs storhetstid.
Mikrodatamaskin: Så kom PCen, og du fikk plutselig massevis av regnekraft på skrivebordet ditt. Det var nå eksempelvis Microsoft fikk sitt store gjennombrudd og etterhvert introduserte Windows, Word og Excel, som vi fremdeles bruker den dag i dag – over 30 år senere.
Men alle disse lokale PC-ene skapte også mye spagetti, og ingen vil vel tilbake til disketter, CD-ROM og lokale versjoner av all mulig programvare. De som ihvertfall ikke vil tilbake til disse dagene, er de stakkarene som drev med IT-support på nittitallet…
Skyen: Derfor fikk vi, i takt med utviklingen av bedre og bedre internett, en hybridløsning der en del programmer kjørte lokalt på PCen din, og en del programmer kjørte på større datamaskiner (servere) i et datasenter. Det var her en luring kom på å kalle datasentrene for «skyen».
Vi lever fremdeles i denne hybride sky-verdenen. Hvis du leser dette på en laptop og internett forsvant, ville også denne artikkelen forsvinne. Nettleseren din ville ikke lenger ha tilgang til skyen, og inni skyen finnes en server der artikkelen var lagret.
Hvis internett forsvant, ville du også mistet tilgang til KGV, Ephorte, Visma Skole, og en haug med andre ting. Ingenting av dette ligger nemlig på datamaskinen din. Dette leveres til deg som en tjeneste – Software as a Service, eller SaaS.
Skjønner? Flott, da kan vi gå videre.
Hopp hit hvis du vet hva SaaS er
Nå som du vet hva SaaS er, kan vi gå videre og snakke om SaaS og miljø.
Hver gang du går inn i din favoritt-skyløsning for eksempel for å registrere en ny pasient i Visma Flyt Helse, eller en ny anskaffelse i Mercell Tendsign, så snakker maskinen din med en server i ett eller annet datasenter. Du setter da i gang en prosess som krever energi. Serveren må vite hvem du er, hva du skal, hvor resultatet skal lagres, og så videre. Sannsynligvis er du innom flere servere. En som autentiserer deg som bruker, en annen som lagrer dataene dine, og en tredje som prosesserer dataene og presenterer deg for resultatet.
Du har sikkert merket at datamaskiner utvikler varme. Når du sitter med laptopen i fanget på kvelden og ser på Netflix, så varmer den kanskje mer en katten din?
Men Netflix er også en skytjeneste, akkurat som Visma Flyt Helse. Dermed er det ikke bare laptopen din som blir varm. Det blir også varmt i datasenteret som streamer The Imitation Game for deg.
Du merker ikke at det blir varmt i datasenteret, men det gjør det. Veldig varmt. Det blir faktisk så varmt at datasenteret trenger kjøling. Årsaken er at datasenteret utfører tusener på tusener av operasjoner bare for å vise deg både bilde og lyd av Benedict Cumberbatch.
Ved siden av denne serveren står en annen server og blir varm fordi en annen bruker i Norge streamer filmen War Games.
Datasenteret bruker strøm og utvikler varme fordi noen vil se på film!
Underlig nok skyldes begge disse strømmingene at noen i Norge har lest en artikkel om grønne datasentre som inneholdt to filmanbefalinger.
Det du leser nå, har altså bidratt til økt energiforbruk.
Artikkelen har bidratt til global oppvarming, rett og slett.
Løsningen: grønne datasentre
Det er hovedsakelig tre veier å gå for å få bukt med dette problemet:
For det første kan vi effektivisere prosessene som kjører i skyen. Tenk deg at SaaS-løsningen din leser tusen linjer med kode når du trykker på «Ny Pasient»-knappen. Kunne en programmerer effektivisert koden sin slik at samme operasjon bare krevde fem hundre linjer med kode? I så fall ville kanskje datasenteret brukt litt mindre energi.
Men energieffektiv kode, eller miljøvennlig kode er ikke noe særlig tema. Ennå.
For det andre kan man gjøre noe med varmen som utvikles i datasentrene. Kan spillvarmen brukes til andre formål? Kanskje den kunne bidratt med fjernvarme til en idrettshall eller landsby i nærheten?
For det tredje kunne man tenkt litt på hvor strømmen som brukes kommer fra. Er den bærekraftig? Stammer den fra vind-, sol eller vannkraft, eller er Netflix-strømmingen din levert med kullbasert kraft?
Men det er lite prat om grønne datasentre. Ennå.
Alt dette kan vi gjøre noe med, og som offentlig innkjøper er du pålagt å tenke på miljø i alle anskaffelser, selv om DFØ mener du skal starte et annet sted enn i datasentrene.
Men kanskje vi kan ha flere tanker i hodet samtidig?
Innkjøpskontoret har i hvert fall lyst til å gjøre noe med det, og holder i disse dager på med en kartlegging om grønne datasentre. Kanskje du kan bidra, du også?
Klikk deg inn her og si hva du tenker. Delta i vår RFI om grønne datasentre: https://app.artifik.no/procurements/176
Det er klart at et fokus på grønnere datasentre ikke har like stor innvirkning på miljøet som miljøtiltak i bygg- og anleggsanskaffelser. Men noe har det å si – og bruken av datasentre vil øke drastisk i tida framover.
Kan datasentrene bli grønnere? Det gjenstår å se, men det skjer i hvert fall ikke noe før noen løfter temaet.
Den som anskaffer får se.
