Så har vi altså fått en avklaring på hvordan miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften skal se ut. De nye endringene trer i kraft 1. januar 2024 og kort fortalt ser de slik ut:
- Du skal legge minst 30% vekt på miljø
- Vil du ikke det, må du forklare hvorfor
Ja, man burde kanskje legge til en ting til: hetebølger over Europa og styrtregnet Hans knyttes til klimaendringer, og det er disse vi må gjøre noe med. For n’te gang sier forskerne (99 prosent av dem, ihvertfall) at nå er det alvor.
Men en overraskende stor andel nordmenn synes ikke det er så farlig. Hele en av fire tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt. Det bor altså 1.3 millioner klimaskeptikere i Norge. Andelen er høyere enn i andre europeiske land. Statistikerne er «forbauset».
En sannsynlig årsak kan være at det er vanskelig å sage over grenen du sitter på. Norge har som kjent ganske store inntekter fra olje. Hvis klimapanelene har rett, så har Norge ett problem. Så enkelt er det.
Men look to Norway, da dere!
Gjennom elektrifisering forsøker Norge å bli en del av løsningen i stedet for problemet, og vi har allerede skapt noen «look to Norway»-øyeblikk med eksempelvis elbiler. Nå gjenstår det å se om klimavennlig elektrisk komprimert fossil-gass vil fremstå som en del av løsningen eller bare nok en måte å stikke hodet i sanden.
For monner det vi gjør? Har det noe å si? Uansett er det nå kniven på strupen for etternølende offentlige oppdragsgivere, for nå skal du vekte miljø 30%!
Så, tre av ti poeng skal vies til miljøet. Hva skal vi bruke de til?
Vi er vant til å vekte tildelingskriterier, og pris har ofte stukket av med førsteplassen. Det er ikke uvanlig at opp mot 70 av 100 poeng brukes opp på priskriteriet. Da har man altså bare 30 igjen – og de skal man nå bruke på miljø? Hva med alt mulig annet da? Tilbudt kompetanse og løsning og sånt?
Men du kan jo kompensere med miljøkrav, eller vurdere at anskaffelsen har uvesentlig innvirkning på miljøet.
Hva med en liten sertifisering, da?
Eksempelvis kan du jo kreve at leverandøren er miljøsertifisert. Dermed kan du kanskje trekke litt fra de påtvungne tretti prosentene. Men hvor mye? Ikke bare må dette bli en individuell vurdering fra anskaffelse til anskaffelse, den må også begrunnes.
Hvordan begrunner man slikt, da? La oss prøve: «oppdragsgiver har stilt et kvalifikasjonskrav om at leverandøren må være miljøsertifisert. På bakgrunn av dette er vekten på tildelingskriteriet «miljø» redusert fra 30 til 15 prosent».
Så tildeler du kontrakt, men så viser det seg at leverandøren som kom på andreplass ville ha vunnet dersom du bare hadde redusert kriteriet fra 30 til 20 prosent. Hva skjer da? Jo, da griper selvsagt leverandøren tak i nærmeste advokat og gyver løs på begrunnelsen din: hvorfor valgte du å trekke akkurat 15 prosent? Hva var argumentasjonen for at en sertifisering skulle telle akkurat 15 poeng og ikke 10 eller 20 eller 5?
Det kan bli vanskelig å svare på, og bare rettspraksis vil vise om dette er noe det vil bli kranglet på eller ikke. Skal vi trekke erfaringer fra tidligere rettspraksis om eksempelvis hva som er en espressobønne, så skjønner du kanskje at dette kan ta fullstendig av – eller bli «vidløftig» som advokatene selv ville sagt.
Vinninga går opp i spinninga
Ønsker du deg dit? Har du lyst til å bruke en egen miljøkonsulent til å utarbeide et femsiders notat for å argumentere riktig for reduksjonen i vekt? Neppe. Da er det bare to muligheter igjen: enten må DFØ eller andre miljøkompetente organer komme på banen med konkrete, krystallklare eksempler, ellers å må du holde deg til hovedreglen – 30 prosent vekt på miljø.
Uvesentlig, kanskje?
Det finnes også en bestemmelse du kan bruke hvis du vil unngå miljøkriteriet helt. Denne kan du bruke hvis anskaffelsen har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, og du klarer å begrunne dette.
Klarer du det? La oss prøve.
Du skal anskaffe en konsulent som skal lage en rapport. Rapporten skal ikke skrives ut på papir, og konsulenten skal ikke reise noe sted. Han skal rett og slett fyre opp laptopen, tenke, gruble, skrive og så sende deg en epost med rapporten som vedlegg.
Med andre ord: ikke noe papir, ikke noe klimagassutslipp fra fly, bil eller lokalferge. Bare litt strøm i en PC og noen elektromagnetiske felt som beveger seg langs signalkabler og gjennom lufta – med lysets hastighet.
Dette må da være helt uvesentlig i et globalt perspektiv?
Kanskje ikke. La oss kikke litt på hva denne konsulenten skal lage rapport om. Jo, han skal utrede strategier for å fremme mer forbruk av kortreist, rødt kjøtt fra norske produsenter.
Reality check
Men rødt kjøtt er beviselig ikke miljøvennlig. Det beste for kloden er om alle blir vegeterianere (uansett hva en herværende mat-minister måtte mene om hvorvidt et måltid uten kjøtt i det hele tatt kan kalles middag).
Sagt på en annen måte: en slik rapport (altså resultatet av denne anskaffelsen) har helt klart et klimaavtrykk og en miljøbelastning som ikke er uvesentlig. Det kan vel snarere sies å være vesentlig.
Betyr det at du ikke kan bestille rapporten? Joda. Det betyr bare at du ikke kan benytte unntaket i regelverket. Du blir dermed nødt til å bruke klimakrav eller -kriterier i anskaffelsen.
Som du ser, kan ikke reglene stoppe det offentlige fra å gjøre kloden til et dårligere sted å være. På ingen måte. Det eneste du trenger å gjøre for å omgå de nye reglene, er jo å vekte miljø tretti prosent. Da er du «home free», som amerikanerne sier.
Men nå glemmer vi en ting. I alt fokuset på tretti prosents vekting, blir hovedbudskapet borte. Det står i den nye bestemmelsens første setning:
«Krav og kriterier etter denne bestemmelsen skal ha som mål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning».
Tildelingskriteriet ditt med tretti prosents vekt kan altså ikke være der bare for syns skyld. Det må ha en reell innvirkning. Så hvordan løser du det? Kan man i det hele tatt anskaffe konsulenter hvis jobben deres ikke er å fremme løsninger som reduserer klimaavtrykk eller miljøbelastning? Kan vi utrede en ny firefelts motorvei hvis den fører til mer trafikk? Kan vi anskaffe en bro som går til en øy med bare 100 innbyggere?
Dette gjenstår å se. Men spennende blir det.
