Med sitt medlemskap i Trefadder, har Innkjøpskontoret nå satt igang planting av skog som binder betydelig mer CO2 enn virksomheten vår slipper ut. Dette kan du også gjøre!
Litt kjedelig bakgrunn
Uansett hva klimaskeptikere, tvilere, Putins trollfabrikker og andre lobbyister skulle mene, er det ikke lenger noen tvil om at klimaet på planeten vår er i ferd med å endres til det negative på grunn av menneskelig aktivitet.
Hovedsaklig er det forbruk av kull, olje og gass som er problemet. Som vi lærte på barneskolen, er kull, olje og gass egentlig vegetasjon fra den tida dinosaurene vandret rundt på jorda. CO2 ble bundet i trær og planter, og lagret i jorda gjennom hundrevis av millioner av år. Og så, i løpet av et par hektiske hundreår, henter vi alt sammen opp igjen og sender milliarder på milliarder av tonn CO2 tilbake til atmosfæren. Allerede på 60-tallet begynte man å ane konturene av en kommende katastrofe. Etterhvert som tiårene gikk, ble stadig flere forskere enige om hva som var i ferd med å skje og hva denne raske reverseringen ville føre til. Idag levner forskere ikke lenger noen tvil: det vi driver med er ikke bærekraftig – å løse energiutfordringer med fossile kilder er som å pisse i buksa for å holde seg varm, for å bruke et folkelig uttrykk.
Mer kjedelig bakgrunn
Men så var det oss da, Homo Sapiens. Vi har levd både på og av jorda i tusener på tusener av generasjoner, og stort sett ikke påvirket klimaet i særlig grad. Den første revolusjonen var den kognitive, for rundt 70-50.000 år siden, da vi lærte oss å tenke abstrakt. Da begynte vi å diskutere den vedvarende løve-trusselen istedet for å bare rope «løve!». Etter noen titusener av år førte denne revolusjonen igjen til jordbruksrevolusjonen, der vi lærte oss å leve av jorda i stedet for å streife rundt som jegere og samlere. Nå kunne vi fø flere – og bli flere. Så, i den industrielle revolusjonen, fant vi nye bruksområder for kull, olje og gass, som ga fart til industrien. Brått gikk befolkningstallene rett til værs, og med dem utslippene.
Når vi sitter i dag og skuer tilbake, er det pussig hvor lenge vi har levd på jorda, og hvor kort tid vi har brukt på å gjøre den potensielt ubeboelig. Hvis vi komprimerer tiden fra dagens oljereserver fremdeles var grønne planter og trær og frem til idag ned til bare ett år, oppsto Homo Sapiens for noen timer siden, og den industrielle revolusjonen ville bare vært noen sekunder gammel.
Du kan stadig hoppe litt videre (hvis du ikke er så veldig opptatt av planetens framtid)
Det er nå vi må tilbake til den kognitive revolusjonen igjen – klimaendringer og store tidsakser er jo bare konsepter. Det er tanker som alle kan holde fast ved og handle utfra, uansett hvem vi er eller hvor vi bor. Konsepter har vi trent på siden før steinalderen. Dette kan vi!
Men det er også menneskelig å utsette. Vår høyt utviklede hjerne er egentlig tilpasset en mye enklere verden. Det var aldri noe behov for å utvikle så langsiktige konsepter som befolkningsøkning, pandemier og energikrise i steinalderen – hvis et område ble ubeboelig, var det jo bare å flytte på seg. Det er først nå – i de siste sekundene av historien vår – at vi møter oss selv i døra og innser at vi har flyttet oss hele veien rundt jorda og kommet tilbake der vi startet.
Stadig flere innser at vi faktisk må høre på de som har ropt seg hese om klimaendringer i årtier. Konseptet «klimaendring» er i ferd med å bli like universelt forståelig som løvetrusselen en gang var den gangen på savannen.
Vi nærmer oss – hopp litt videre
Så hva kan vi gjøre?
Enkelt svar: vi må redusere hvor mye CO2 vi slipper ut i atmosfæren, og fange opp både det vi slipper ut nå, og det vi slapp ut i fjor, og på nittitallet.
Men karbonfangst er vel vanskelige greier, eller hva?
Langt i fra. Hvis du hever blikket og kikker ut av nærmeste vindu, er sannsynligheten stor for at du stirrer rett på et karbonfangstapparat som står og binder CO2 as we speak.
Vi snakker naturligvis om trær.
Dette lærte vi jo også på barneskolen. Vi mennesker puster inn oksygen, og ut CO2. Trærne og alle andre grønne vekster gjør nøyaktig det motsatte – det som er gift for oss er næring for dem, og motsatt.
Trær binder CO2 som ellers ville bidratt til mer global oppvarming. Flere trær, betyr altså rett og slett mindre global oppvarming. Som vi kan se av kull-, olje- og gasseksemplet, lagres det også uhorvelig lenge.
Noen mener treplanting kan løse hele klimakrisa, andre mener det er å gå for langt. Uansett er det bred enighet om at flere trær er særdeles positivt i det store regnestykket. Det er estimert at verden har rundt 3.000 milliarder trær idag, eller rundt 400 trær til hver av oss. Hadde vi plantet 1.000 milliarder trær til, mener forskere flest at vi kan gjøre et betydelig bidrag for å redusere effektene av klimakrisen. Gitt at det antageligvis var over 10.000 milliarder trær på jorda en gang i steinalderen, sier det seg selv at flere trær er et gode, åkkesom.
Samtidig advarer forskere mot å tenke ensidig på treplanting. Vi må også redusere forbruket av olje, gass og kull. Helst veldig mye, og helst i går. Det er likevel antydet at klimautfordringene ikke trenger å beslaglegge mer en et par prosent av brutto nasjonalprodukt. Det er omtrent det Norge bruker på forsvar hvert år.
Løsningene er altså innen rekkevidde, og resultatene er fremdeles oppnåelige.
Det var den lange versjonen.
Her kan du begynne å lese igjen
Den korte versjonen er at Innkjøpskontoret AS har blitt trefadder. Som en naturlig videreutvikling av at vi er Miljøfyrtårn og allerede har en arbeidsplass med særdeles lavt utslipp, tenkte vi at vi kunne gå litt lengre og bli karbon-positive. Med vårt trefaddermedlemskap, bidrar vi faktisk til å binde mer CO2 enn vi slipper ut – altså er vi nå karbon-positive.
Tenk om alle kunne gjort som oss?
Det kunne vi faktisk. Men gjør vi det? Den som anskaffer får se.
