Er det innovasjon når Innovasjon Norge ber om anbud på papir i 2015? Er det miljøvennlig når Miljødirektoratet gjør det samme?
«Walk the talk» er et fint uttrykk – selv om man av og til får det rett i ansiktet selv. Poenget må vel uansett være at man så langt det er mulig forsøker å være det man sier at man er. Eksempelvis er Innovasjon Norge viktige støttespillere for norske gründere og norsk reiseliv. Samtidig fremstår det som ufrivillig komisk når Innovasjon Norge i 2015 ber om tilbud til anbudskonkurranser som «skal leveres i to papireksemplarer» enten «direkte til leveringssadressen eller sendes med post». Men, som organet selv påpeker, for sent innkomne tilbud vil bli avvist, selv om forsinkelsen skyldes posten eller budfirmaet.
Levering, ja. Du har jobbet i mange, mange timer med tilbudet. Når det nærmer seg innlevering blir du fort litt svett når du tenker over konsekvensene av denne siste setningen. Hva hvis tilbudet ikke blir levert i tide? Hva hvis alt dette arbeidet er forgjeves – ikke fordi tilbudet ikke nådde opp i konkurransen, men fordi konvolutten ikke nådde fram til skranken. Da er det ofte lett å konkludere med at det er best å levere personlig, eller i det minste bruke et budfirma fremfor posten. Men det er hverken billig – eller spesielt innovativt.
Det er heller ikke særlig miljøvennlig. Miljødirektoratet har som hovedoppgave å «redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning». Da fremstår det igjen som ufrivillig komisk når alle som skal levere tilbud til direktoratet må sette seg i bilen og kjøre til Oslo sentrum for å sikre at tilbudet er «oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av tilbudsfristen». Og ja: tilbudet skal også her leveres på papir «»i to eksemplarer, innsatt i ringperm med skillekort, plastlomme eller lignende». Flere avfallsfraksjoner, med andre ord: papir, plast og kanskje litt metall.
Både Innovasjon Norge og Miljødirektoratet har kunnet ta i bruk elektronisk konkurransegjennomføring i snart 10 år. Det er lett å si at de burde være blant de første.
Lett å si. Men er det like enkelt å gjøre? Kanskje det tross alt er viktigere hva de ber om tilbud på enn hvordan de gjør det?
Likevel: det ene burde ikke utelukke det andre, og helt ubetydelig er det heller ikke. Bare i 2014 hadde de to organene vi omtaler til sammen over 100 offentlige kunngjøringer på Doffin. Sannsynligvis har minst 300 selskaper grublet seg frem til tryggeste måte å levere sine papirbaserte tilbud i to eksemplarer. Hvor mange kilometer har de kjørt for gjøre dette? Hvor mange papirark, ringpermer og plastlommer har de brukt? Irriterende mange, kan man tenke seg at de synes.
Innovasjon Norge og Miljødirektoratet er bare to av veldig mange offentlige organ i Norge. Tilfeldigvis de to som har de mest treffende navnene til å henges ut på denne måten. Kravene om fysisk innlevering på papir gjentas tusenvis av ganger over hele landet – slik de har gjort siden de norske anbudenes spede begynnelse for over hundre år siden den gangen anbud skulle leveres i «lukkede, og med lak forseglede sedle».
Ja, tiden er overmoden for innovasjon og mer effektiv og miljøvennlig konkurransegjennomføring. Elektroniske verktøy for å gjøre dette enklere har eksistert i mange år, og før dette tiåret er omme har vi sannsynligvis krav om elektronisk innlevering av tilbudet. Er det det alle venter på?
Innkjøpskontoret AS ser ikke noe poeng i å vente. Det er bare fordeler med å gjøre hele prosessen elektronisk og vi gjør det daglig – til stor glede for våre kunder som får prosessene gjennomført raskere, sikrere og enklere.
Det er ikke for å skryte. Vi er ikke de eneste. Men vi er fremdeles et fåtall, vi som gjør dette innovativt og miljøvennlig.
