Vi spurte og du har gitt svar: Er regelverket for å håndtere krav om innsyn enkelt? Enkelt svar: nei.
Gjennom de siste månedene har vi gjennomført en uoffisiell og høyst anonym spørreundersøkelse om innsyn. Noen av spørsmålene dreide seg om hvorvidt regelverket var enkelt eller ikke.
Først lurte vi på om man syntes håndtering av innsyn var enkelt. Spørsmålet lød: «Jeg synes håndtering av innsynskrav er enkelt/litt vanskelig/veldig vanskelig».
Bare 5% mente det var enkelt. Eller sagt på en litt mer dramatisk måte: 95% mente det var litt eller veldig vanskelig.
Blant flertallet som ikke syntes håndteringen var enkel, mente 53% at det var «litt vanskelig» og 42% mente det var «veldig vanskelig».
Det er virkelig ikke bra at nesten halvparten mener det er «veldig vanskelig» å håndtere innsynskrav.
Tidsbruk
Hva så med tidsbruken? Vel, vi spurte videre om man syntes håndtering av innsynskrav tok lite, noe, mye eller veldig mye tid.
63% synes dette tar mye eller veldig mye tid. Er du bare bittelitt opptatt av samfunnsøkonomi, så er det kanskje litt ubehagelig å lese.
Så hvor ligger problemet? Er det at det er vanskelig å sladde?
Nei, det virker ikke sånn. Bare 5% mener det er «veldig vanskelig» å fjerne opplysninger slik at man ikke kan se hva som ligger bak sladden. 42% mener det er enkelt og 47% mener det er «litt vanskelig». Formodentlig kan vi flytte de fleste fra «litt vanskelig» og over til «enkelt» ved å oppfordre til å lese vår artikkel med 5 tips for en bedre innsynshverdag.
Den gangen man måtte sitte med sprittusj og kopimaskin, var det kanskje verre, men det er tydeligvis ikke her problemet ligger.
Ukjent regelverk?
Så da er det kanskje fordi regelverket er ukjent?
Nei. Vi spurte slik: «Hvor godt kjenner du til regelverket/retningslinjer for sladding av tilbud?»
Her svarte overveldende 74% at «Regelverket er godt kjent for meg, men det er ikke enkelt å bruke». Bare 2% mente regelverket var ukjent.
Hva da?
Så hva er problemet? Når de fleste ikke synes det er spesielt vanskelig å sladde og de fleste kjenner regelverket godt? Hvorfor tar dette da mye tid og oppleves som litt eller veldig vanskelig.
Svaret ligger nok å finne i forvaltningslovens §13, annet ledd, som jo reelt sett er det eneste du har å forholde deg til når du skal sladde forretningshemmeligheter. Til kjedsommelighet gjentar vi den her:
«Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: […] 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.»
Det finnes andre bestemmelser rundt innsyn, men det er dette som er kjernen. Og hva mener så folk om vurdering av forretningshemmeligheter?
Jo, 97% av respondentene mener det er «litt krevende» eller «vanskelig» å forstå hva som er forretningshemmelig.
97%, dere. Nesten alle, for å si det enkelt.
Så da kan vi altså trekke følgende konklusjon: Det er ikke så veldig vanskelig å sladde tekst, og regelverket er ganske godt kjent. Det som derimot er krevende eller vanskelig, er å vurdere hva som er og ikke er forretningshemmelig.
Kompliserte, selvstendige vurderinger
Det kan vi godt forstå. Det er vanskelig og det er komplisert. Å foreta en selvstendig vurdering av hva som kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst blant tusenvis av opplysninger fordelt på hundrevis av sider, krever sin innkjøper.
Fortsettelse neste uke
Neste uke skal vi se nærmere på hvordan man har innrettet sin praksis for å få dette til på best mulig måte.
Frem til da, kan vi jo kose oss med noen av (de anonyme) kommentarene fra oppdragsgiverne som har deltatt i undersøkelsen:
«Vi bruker for mye ressurser på innsynsbehandling, og dette føles urimelig.»
«Synes det er bra at dere tar dette opp, det spiser mye av vår tid, og gjør at det er vanskelig og planlegge arbeidsdagen. Spesielt de oppdragsgiverne som er få eller bare 1.»
«Terskelen for å kreve innsyn burde være begrenset til størrelsen på anskaffelsen.»
Og denne respondenten peker kanskje på den mest katastrofale konsekvensen av å la hundrevis (om ikke tusenvis) av offentlige ansatte foreta disse selvstendige vurderingene helt på egen hånd:
«Slik det er nå er det tøft for en leverandør å levere inn tilbud og ha en kontraktrelasjon med en offentlig oppdragsgiver og samtidig være utsatt for stadige innsynsbegjæringer der de selv ikke er part i saken, men der det er deres virksomhet som må ta hele tapet hvis den som behandler opplysningene ikke involverer leverandør i innsynsbegjæringene. Legg til at oppdragsgiver må vurdere merinnsyn, og med lite kjennskap til det konkrete leverandørmarkedet så kan dette fort gå galt.»
Ble du bekymret nå? Vel, da kan du jo glede deg til neste uke….
