De europeiske språkene slekter mye på hverandre, men helt like er de ikke. Dermed krever det litt språkforståelse å oversette noe fra ett språk til ett annet. Hvordan oversetter du «harrytur» til dansk? Hva hører en svenske når du sier at sauer er ålreite dyr?
Siden både Sverige og Danmark er medlem av EU, blir alle EU-direktiver automatisk oversatt til både svensk, dansk og alle de andre offisielle EU-språkene.
Men ikke til norsk. Vi er jo bare EØS-medlem, og får dermed ikke noen offisiell norsk versjon av direktivene vi har forpliktet oss til å implementere i norsk regelverk og følge. Vi må nøye oss med å kikke på den danske, svenske eller engelske oversettelsen.
Over til anskaffelser
Et nærliggende direktiv i denne sammenheng, er det som gjelder for anskaffelser.
Så la oss ta en titt på en setning fra direktivet, først på engelsk:
Where information or documentation to be submitted by economic operators is or appears to be incomplete or erroneous or where specific documents are missing, contracting authorities may, unless otherwise provided by the national law implementing this Directive, request the economic operators concerned to submit, supplement, clarify or complete the relevant information or documentation within an appropriate time limit, provided that such requests are made in full compliance with the principles of equal treatment and transparency.
Vil du ha den på dansk også? Værsågod:
Når de oplysninger eller dokumenter, som de økonomiske aktører skal indsende, er eller synes at være ufuldstændige eller fejlbehæftede, eller når der mangler specifikke dokumenter, kan de ordregivende myndigheder, medmindre andet er fastsat i den nationale lovgivning, der gennemfører dette direktiv, anmode de pågældende økonomiske aktører om at indsende, supplere, præcisere eller fuldstændiggøre de relevante oplysninger eller dokumentationen inden for en passende frist, hvis sådanne anmodninger fremsættes under fuld overholdelse af principperne om ligebehandling og gennemsigtighed.
Ganske likt, hva? Kanskje ikke så rart, for dette er jo rene oversettelser av den samme teksten. Vi snakker ikke om implementering ennå, bare ren oversettelse.
Hva ville dette blitt på norsk, da?
På norsk ville det vel blitt noe slikt som dette:
Der informasjon eller dokumentasjon som skal innleveres av leverandører er, eller ser ut til å være, mangelfull, feil, eller der spesifikke dokumenter mangler, kan offentlige oppdragsgivere, med mindre de er forhindret av nasjonal lovgivning som implementerer dette direktivet, be aktuelle leverandører levere, supplere, klargjøre eller utdype den mangelfulle informasjonen eller dokumentasjonen innen en passende tidsfrist, forutsatt at en slik forespørsel gjøres i full overensstemmelse med prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet.
Men det er ikke slik det ser ut i den norske forskriften.
Slik ser dette ut her på berget etter at direktivet er implementert:
Oppdragsgiveren kan skriftlig be leverandørene ettersende, supplere, avklare eller utfylle mottatte opplysninger og dokumentasjon innen en kort tilleggsfrist dersom opplysningene eller dokumentasjonen synes å inneholde feil eller uklarheter eller dersom bestemte opplysninger eller dokumenter mangler. En ettersending, supplering, avklaring eller utfylling etter første ledd skal ikke medføre at tilbudet forbedres.
Det var jo faktisk både kortere og mer forståelig. Men det er også anderledes.
Ser du forskjellen? Der EU-direktivet sier at man kan avklare så lenge det gjøres det «i full overensstemmelse med prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet», kan nordmenn bare avklare så lenge ikke tilbudet forbedres.
Det er to forskjellige ting, ikke sant?
Vel, Departementet mener det ikke er det, og forsøker å forklare det i veilederen, men teksten er definitivt ikke den samme.
Hva har danskene gjort?
Danskene har også implementert EU-direktivet i sitt lovverk, og de har valgt å formulere den siste setningen i denne bestemmelsen slik:
Anmodningen må ikke føre til, at ansøgeren eller tilbudsgiveren fremsætter en ny ansøgning eller et nyt tilbud.
Det er jo også en variasjon over samme tema, her med fokus på endring, ikke forbedring.
…og søta bror?
Skal vi også ta en titt på svenskene også? De har formulert seg slik:
En åtgärd enligt första stycket ska vara förenlig med principerna om likabehandling och öppenhet.
Svenskene gikk altså for nesten ren avskrift av den opprinnelige direktivteksten.
Så en svenske, danske og nordmann har altså tre forskjellige utgangspunkt for å vurdere om de kan innhente flere opplysninger fra en leverandør eller ikke.
- Svensken: OK, så lenge avklaringen skjer i overensstemmelse med prinsippene om likebehandling og åpenhet.
- Dansken: OK, så lenge leverandøren ikke leverer et nytt tilbud
- Nordmannen: OK, så lenge tilbudet ikke forbedres
Selv om vi alle holder til under den samme direktiv-paraplyen og har det samme problemet, får vi altså likevel forskjellig rettslig veiledning på veien.
Hovedpoenget er selvsagt at du ikke kan tilby noe du ikke har tilbudt hele veien. Hvis du gjør det, bryter du jo med det forhandlingsforbudet som du ofte støter på i Del III. Men det er noe annet som blir borte i både den norske og danske versjonen: likebehandlingsprinsippet. Hvis du lar en leverandør få lov til å ettersende noe, må du jo gi en annen leverandør samme mulighet. Skal vi være litt pirkete kan vi jo også legge til at danskene sier du må gjøre dette innenfor en «passende frist», mens den norske forskriften foreskriver en «kort tilleggsfrist». Svenskene, derimot, har ingen slike begrensninger – utover likebehandlingsprinsippet, selvsagt.
Alt henger sammen med alt
Dette hadde selvsagt ikke betydd noe som helst, hvis det ikke var for at en kunngjøring i EØS-regionen knytter landene sammen. En leverandør som er vant til svenske eller danske regler vil kanskje ikke forstå måten han blir behandlet på i Norge – selv om både Norge, Sverige og Danmark har implementert det samme direktivet. Det er heller ikke like enkelt å diskutere anskaffelser på tvers av landegrensene – da må alle parter i så fall først gå ett hakk opp til den felles stamfaren – EU-direktivet. Det er heller ikke så enkelt for oss på berget å forstå rettssaker fra andre EU-land, siden bestemmelsene ikke er like.
Mon tro om det finnes flere slike avvik fra den opprinnelige direktivteksten? Sannsynligvis er det mange. Kanskje vi alle hadde vært bedre tjent med lik tekst – oversatt av språkkyndige som oversetter, i stedet for advokater som implementerer? I så fall kunne vi jo alle gå i samlet tog til Brussel og be om at direktivet endres – for nå ville vi jo snakket samme språk, alle sammen.
Vil det skje?
Den som anskaffer får se.
