Når tilliten kastes på dør

Innkjøp er et fag med flere tapere enn vinnere. Sånn er det bare. For hver leverandør som tildeles kontrakt, er det som regel minst en som sitter igjen med bare en lusen begrunnelse (som irriterende nok til og med oppfyller kravene i §25-1(2)).

Det er ikke morsomt, men det er en nødvendig del av innkjøpsprosessen. Det er her tilliten kommer inn. Som det så greit står i loven: man skal ha “tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte”

Mye kan skje hvis man ikke har slik tillit.

Veldig mye. Basert på vår erfaring på området, kan vi konstruere et eksempel på hva som kan skje. Eksemplet er ikke fullt så overdrevet som det kan synes.

En liten kommune har konkurranseutsatt et oppdrag. De får inn tilbud fra Oskar, Hanne og Roger.

La oss tenke oss at Oskar får kontrakten, mens Roger og Hanne taper.

La oss så tenke oss at Hannes tillit til prosessen og oppdragsgiveren er 1%, mens Rogers tillitsprosent er 31%.

Oskars tillitsprosent er ikke relevant. Han bare jubler over kontrakten han har vunnet.

Roger lar tapet passere i stillhet.

Hanne begynner på sin side stille og forsiktig å sette himmel og jord i bevegelse…

Skritt 1: liten innsynstue lager stort lass

Første trekk er å be om innsyn i alle tilbud, alle dokumenter, all korrespondanse, alle lydopptak, fysiske 3d-modeller og reiseregninger for siste 18 år.

Gjennom den korte eposten får hun ihvertfall litt utløp for sin frustrasjon på en fredags ettermiddag, siden halve kommunen nå jobber intenst, på overtid og uten ugrunnet opphold med å fremskaffe dokumenter, nevnte 3d-modeller og tilhørende (påstått relevante) brevduekorrespondanseprotokoller.

Skritt 2: Del på oppgaven

Sakte men sikkert drypper det inn bevismateriale i Hannes innboks, og hun videresender fortløpende til sin advokat Jørn hos Jørn & Co som i sin tur fordeler oppgaver til sine fullmektiger.

  • Fullmektig Anita settes på oppgaven med å finne feil i konkurransegrunnlag og kunngjøring som kan gi en plikt til avlysning av konkurransen.
  • Fullmektig Bjørn Harald settes på oppgaven med å finne grunner til at Oskars tilbud skulle vært avvist. Han har også med seg traineen Ine som trenes opp til å lete etter tilsvarende feil i tilbudet til Roger.
  • Fullmektig Jonas settes på oppgaven med å klage på sladdingen som er gjort i de andre tilbudene og forberede en klagesak til Fylkesmannen.
  • Fullmektig Tor-Even blir stort sett satt på jobben med å komme med strategier for tåkelegging, forvirring og timing av tilbakemeldinger for å maksimere sannsynligheten for at oppdragsgiver vil trå feil. I ledige stunder jobber han også litt på den fremtidige KOFA-klagen.
  • Partner Jørn skriver stort sett timer og gleder seg til en potensiell rettssak.

Hanne er kjempefornøyd. Hele kommunen jobber nå døgnet rundt med å besvare en sky av eposter som flyter over av “man formoder at”, “praksis tilsier” og “under henvisning til”. Det har formodningen mot seg at noen får gjort fornuftig arbeid med det første.

Skritt 3: Allier deg med lokalpressen

Hanne har også kapret lokalpressen, og får rik anledning til å uttrykke sin dype bekymring for lokaldemokratiet gjennom et flott midtsideoppslag i lørdagsutgaven.

Samtidig – i kommunen

Samtidig snør veiene igjen, fordi brøyteanbudet må settes på vent.

Kommuneadvokaten har lite å stille opp med mot Hannes heftige advokatteam, men biter tennene sammen, kaller inn hjelpemannskaper (via snøscooter) og etablerer et “Situation room” i den gamle gymsalen som kommunen uansett ikke får revet fordi kontraktsinngåelsen på anbudet på riving er forsinket.

Skritt 4: klag – så sent som mulig

Tre timer før karensperioden går ut, foreligger den tolvhundreogfemti sider lange klagen, der Hannes advokater har funnet grunn til å hevde at såvel vinner som nr 3 skulle vært avvist, konkurransen vært avlyst, at det er et regelrett brudd på implementeringen av EU-direktivet at kommunens nye sammenslåtte navn ikke er, eller skulle ha vært angitt i kunngjøringen, samtidig som fristberegningsforordningen er brutt fordi man ikke har tatt høyde for skuddeskunder etter første fullmåne i partallsår.

Ja, for ikke å snakke om de “grove, klare og åpenbart forsettelige” bruddene på begrunnelsesplikten og den “åpenbart mangelfulle” protokolleringen av brevduekorrespondansen (som “klart” er relevant).

Hanne koser seg. Nå er det bare å lene seg tilbake og vente på at kommunen utsetter karensperioden, avviser, annullerer, avlyser og beklager. Hah!

Men den som ler sist, ler som kjent best.

Motstorm

Hanne og advokatene hennes har åpenbart ikke regnet med kommuneadvokaten. Den gamle ringreven har fløyet inn ni pensjonerte fysikklærere og en IT-kyndig nevø fra Kjøllefjord. På skranglete, provisoriske bord i den gamle gymsalen deler de klagen mellom seg, googler, gransker, leter og skriver ut så blekkskriveren spruter. Sakte men sikkert vokser Hannes innboks med en like omfattende motsky av “formodningen mot seg”, “klart ikke føre frem” og “åpenbar villfarelse”. Tre minutter før karensperioden har gått ut, er alle påstander, subsidiære anførsler, klager, formaninger, provokasjoner og trusler behørig behandlet og tilbakebevist.

Borte ved ribbeveggen sitter rådmann og valgte leverandør klar med penn og papir for å inngå kontrakten etter karensperiodens utløp.

Moralen

Og nå er det Oskars tur til å fortvile. For at rivemannskapene hans skal nå frem til gymsalen som han vunnet anbudet med å rive, må jo veiene brøytes. Det blir ikke så lett, siden brøyteanbudet måtte legges på is.

Kommuneadvokaten, som nå har rukket å sette seg godt inn i anskaffelsesreglene, tar en titt på saken. Brøytekontrakten ser ut til å kunne følge regelverkets Del I, og det er dermed tilstrekkelig å spørre tre lokale entreprenører om tilbud.

Han registrerer videre at av alle mennesker er det Hanne som har hatt denne kontrakten tidligere.

Han reflekterer noen nanosekunder over hvem han skal spørre om tilbud.

Tror du Hanne fikk noen tilbudsforespørsel?

Det har vel formodningen mot seg, for å si det sånn.